Jeg skjemmes over å amme



Jeg har vel nevnt det et par-tre ganger her inne at jeg ammer datteren min. Jeg har fullammet henne i 6 måneder, og det er akkurat så lenge som det er anbefalt av Helsedirektoratet. Videre anbefales det å amme i tillegg til introduksjon av fast føde frem til barnet er ett år. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at barnet får morsmelk til barnet er to år, og gjerne lenger om både mor og barn er fornøyde med det. Det er ikke uten grunn at dette blir anbefalt. Det er det som er best for barnet med tanke på blant annet næringsstoffer og gunstig utvikling av immunforsvar.

Om man ufrivillig eller frivillig slutter med amming før barnet fyller ett år må man erstatte morsmelken med morsmelkerstatning. Jeg vet at morsmelkerstatning er helt supert om man ikke får til å amme, men det er jo ingen hemmelighet at det er mer jobb med flasker om ammingen går bra. Melka må lages, eventuelt varmes også skal jo flaskene rengjøres og desinfiseres i tillegg. Det går nok veldig greit når man er hjemme, men utfordringene kan oppstå når man befinner seg utenfor huset og barnet plutselig viser tegn til sult. 

Dessuten er det veldig koselig å amme. Babyen/barnet ligger i armene til mor og jeg kan nesten si med sikkerhet at alle mødre som har fått til ammingen er enige at det er en veldig koselig stund. Jeg selv synes i alle fall at det er veldig fint å ha muligheten til å amme datteren min. Jeg synes det er like fint å ha muligheten til det nå som da hun var nyfødt. Derfor er det utrolig synd at samfunnet er preget av et såpass feil syn på pupper og amming. Alt for mange mener at når babyen slutter å være "liten" så er det også naturlig å slutte å amme. 

Jeg var slik selv før jeg ble mamma. Jeg husker til og med å ha nevnt for jordmoren min på en av de siste kontrollene at jeg gruet meg til ammingen fordi det i all hovedsak går ut på å la en annen person suge på puppen din, noe som for et halvår siden hørtes helt merkelig ut for meg. Når jeg begynte å amme så føltes det mer og mer naturlig etter som tiden gikk. Jeg trivdes med det, Oline Viola trivdes med det, venner på besøk sa ikke noe på det og folk på café kom bort til meg å sa at det var kjempe bra at jeg ammet offentlig. 

Nå som Oline Viola har blitt et halvt år kjenner jeg at jeg blir mer og mer usikker på meg selv og ammingen. Jeg vet med sikkerhet at det å fortsette å amme er det beste for meg å henne, men når mennesker som står meg nært og mennesker jeg ikke en gang kjenner spør meg om jeg ikke snart skal begynne å gi flaske eller annen mat i stedet får jeg et lite trykk i magen. "Du skal vel ikke amme henne nå som hun begynner å bli så stor?" og "Ers, tenk å amme en ett-åring da!" er gjengangere. På en måte skjønner jeg de veldig godt, fordi jeg selv var en av de som aldri skulle amme når barnet mitt ble "stort". 

Nå vet jeg at det beste for Oline Viola og meg er å fortsette med ammingen, så det er det vi kommer til å gjøre enn så lenge. Jeg klarer likevel ikke helt å rikke tankene mine om hva andre mennesker tenker når jeg drar fram puppen til et barn som er såpass stort at hun har en tydelig personlighet og kan krabbe. Jeg synes det er veldig ubehagelig å vite at det finnes mange rundt meg som sikkert synes at det er litt merkelig, og sånn skal det ikke være! Jeg skal ikke trenge å gå inn på soverommet for å amme, fordi jeg er redd for hva andre tenker, noe jeg har tatt meg selv i å gjøre i det siste. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette. Kanskje nå ut til noen som synes at amming av større babyer er rart, og fortelle de at det ikke er det. Kanskje nå ut til noen som kjenner seg igjen i presset om å slutte og si at det er greit å fortsette. Det skal i alle fall jeg!

 

 

Bursdagsselskap



Nå er vi akkurat ferdige med bursdagsselskap her hjemme. Tanten til Oline Viola fylte 16 år for noen dager siden, så i dag har vi feiret henne med kaker og brus. Det beste av alt var vel skinkehornene svigermor lagde, så gode de er! Joakim har mange ganger klaget på mine skinkehorn og sagt at "disse er ikke like gode som mammas", haha. Det er altså ikke bare-bare å prøve å toppe de. Vi har koset oss masse med god mat, men viktigst av alt så har vi kost oss i godt selskap. Det er få ting jeg synes er like hyggelig som familieselskaper. Selv håper jeg at jeg kan få mange, mange barn sånn at jeg kan samle familien titt og ofte i bursdagsselskap, hihi. 















Oline Viola hadde på seg en nydelig sommerkjole og liten, rosa sløyfe i håret. Jeg dåner! Hun er altså så nydelig. Nå har hun skiftet til nattdrakt og er klar for natta. Jeg prøvde å legge henne klokken sju, for da var hun veldig trøtt og sliten. En halvtime på det mørke soverommet skulle vise seg å være mer enn nok for å lade batteriene til den lille kroppen hennes, så nå sitter hun ved siden av meg og vipper seg selv i vippestolen i en kjempe fart. Haha. Jeg satser på at hun er klar for å ta natta på ordentlig om ikke så alt for lenge. 

Når Oline Viola har lagt seg så skal jeg og Joakim spise noe ordentlig mat sammen. Det trengs etter en dag med bare kaker, hehe. Håper dere har hatt en super søndag og at dere får en fin start på den nye uken i morgen! ♥

Vi er så heldige



Nå er det helg igjen, noe som er like herlig som alltid. Joakim er hjemme med oss og det nyter vi til det fulleste. Det er fullt forståelig om han ønsker å sove litt lenger på fridagene sine, men når han blir vekt av at Oline Viola klyper han i kinnene så er det nok ganske vanskelig å ikke våkne med et smil om munnen selv om klokka ikke viser mye. Vi er virkelig heldige som får lov til å våkne til den skjønne, lille jenta vår hver morgen. Hadde det ikke vært for henne så hadde vi nok ligget i senga enda, og selv om det er godt å sove lenge inni mellom så synes jeg det er bedre å få mest mulig ut av dagen. 

Vi har hatt en litt sløv morgen, men nå er dagen i full sving. Joakim skal løpe 1 mil sammen med kompisen sin (Oline Violas fadder) hvert øyeblikk, og da skal jeg møte noen venninner ute. Vi har ikke bestemt oss for om vi skal gå tur eller bare finne oss en plass å sitte ute og nyte sola. Uansett kommer vi til å kose oss masse. Den norske sommeren blir tvilsomt bedre enn den er nå, så vi må nyte sola og den varme lufta mens vi har den. Før vi vet ordet av det er det høst igjen og tid for barnehagestart. 

17.mai 2017: Bildedryss

Her kommer bildene fra Oline Violas første feiring av Norges nasjonaldag. En stor dag for store og små. ♥

































































 

17.mai 2017



Hei alle sammen!

Dagen i går ble vellykket og vel så det. Jeg hadde satt forventningene ganske høye, og må innrømme at jeg ble litt skuffet når jeg ikke rakk å få med meg alt, men det jeg rakk veide virkelig opp for det jeg ikke fikk med meg. Jeg storkoste meg, Oline Viola var blid hele dagen og Joakim like så, noe som er ganske imponerende av en mann på 17.mai med barnevogn om du spør meg, hehe. Oline Viola var så blid i går at når hun skulle legge seg så nektet hun å sove. Hun skrek ikke, bare lå og smilte til meg. Så da fikk hun være oppe litt lengre da. 

Dagen i går startet litt senere enn planlagt, da vi alle tre sov gjennom alarmene mine. Jeg rakk derfor bare å få med meg slutten på barnetoget til lillebroren min, noe som er litt trist, men sånn er det jo bare noen ganger. Jeg rakk å dra innom barneskolen for å feire litt med mamma og broren min. Der spiste vi pølser og kake før jeg måtte kjappe meg avgårde til neste event. Tradisjonen tro har vi champagnefrokost 17.mai og i år var vi 16 jenter pluss Oline Viola, som forresten ble stemplet som årets nyeste medlem på champisfrokosten. Jeg ble fortalt at det var skrevet noe i avisen om at foreldre med barn ikke burde dra på slike frokoster, men Oline Viola ble godt passet på og det var ingen som var fulle - bare så det er sagt. 

Frokosten var kjempe koselig, men får å rekke å se borgertoget i byen måtte vi komme oss avgårde. Jeg var hjemom og hentet Joakim før vi dro til byen. Der så vi på borgertoget og russetoget. Vi fikk ikke sett så veldig mye av selve toget ettersom vi valgte å holde oss utenfor klyngene, men det var veldig fin stemning å bare være tilstedet - se alle menneskene i bunader fra hele landet, barna som løp rundt lykkelige og flaggene som ble veivet fram og tilbake. Magisk. 

På kvelden fikk vi besøk av fire vennepar, vi grillet ute på verandaen og koste oss masse. I dag er det jo skole og jobb igjen for de fleste, så det ble ikke så sent, men vi koste oss masse så lenge de var her. Jeg koste meg så masse på kvelden at jeg glemte helt å ta bilder fra grillingen, men jeg fikk tatt bilder i løpet av dagen fram til da, så de kommer jeg til å legge ut ganske snart. 

Alt i alt ble dagen veldig vellykket, både for store og små og jeg håper at dere også har koset dere på den fine dagen. 

 

Hipp-Hipp HURRA!

Gratulerer med grunnlovsdagen til Norge! 

I dag har vi masse på agendaen, så vi får nesten se hva vi rekker før Oline blir trøtt og vil hjem. Det er jo et kjempe stort fokus på at 17.mai er barnas dag så heldigvis foregår det meste tidlig på dagen. Det eneste som blir nytt i år er at jeg ikke kan være med på grilling med vennegjengen, noe som har vært tradisjon de siste 6-7 årene. Det er jo litt synd når jeg tenker på det, men jeg har startet på en ny epoke i livet mitt og jeg elsker det. Om det så betyr å være inne klokken halv sju på kvelden. 

Det som er så fint er jo at vi bor for oss selv, så vi har muligheten til å få besøk her etter at Oline Viola har lagt seg. Derfor har vi invitert noen vennepar på grilling i ettermiddag/kveld, og det ser jeg veldig fram til. Jeg har kanskje tatt meg litt vann over hodet med tanke på i kveld. Jeg har blant annet ikke nok utestoler til alle sammen, og som Joakim sa så må jeg huske på at vi bor i en leilighet med en liten veranda og ikke en stor enebolig med hage. Jeg tror at det kommer til å gå bra likevel og at det viktigste er at vi koser oss i godt lag, selv om vi ikke kommer til å sitte på like stoler og spise rundt det samme bordet. 





Aller først har vi planer om å dra å se på barnetoget som lillebroren min skal gå i, og som Oline Viola skal gå i neste år. Å, så stas det kommer til å bli! Jeg regner med at det vil stå mange stolte mennesker og følge med når hun går sitt første 17.mai tog neste år. Vi har nok mange fine 17.mai i vente og hvert år blir nok litt annerledes ettersom hun blir eldre. I år skal jeg nyte at hun ligger i vogna og ikke stikker av, neste år skal jeg følge spent med mens hun går i toget. Hver alder har sin sjarm, er det ikke det de sier? 

Etter barnetoget kommer vi nok til å feire dagen på barneskolen til lillebroren min og feire litt sammen med familien min. Det har jeg gjort siden jeg gikk i første klasse, så i fjorten år på rad eller noe. Å gjøre noe annet på 17.mai ville vært rart. Etter det så skal jeg og Oline Viola på champagnefrokost hos ei venninne av meg. Jeg tror vi blir 15 eller 16 stykk, så det kommer nok til å bli veldig koselig. For første gang på lenge så vil hele gjengen være samlet, og det ser jeg enormt fram til. 

I ett-tiden er det russetog og borgertog i byen, så vi skal prøve å få med oss det. I fjor gikk jeg jo i russetoget selv, så å stå på siden med min snart seks måneder gammel baby er veldig rart. Det symboliserer virkelig hvor mye som kan skje på bare ett år! Tidligere år har jeg vært på tivoli, men i år vet jeg ikke hvor mye vits det er i det. Vi får nesten ta det litt som det kommer. 

Uansett så har jeg stor tro på at denne dagen kommer til å bli helt fantastisk!

Klare for den store dagen

Hei dere. 



Nå har jeg stått på i to dager for at alt skal være klart til morgendagen. Åh, som jeg gleder meg! Jeg elsker å forberede til feiring og selskap, så jeg har storkost meg med planlegging og vårrengjøring. Jeg har skaffet utemøbler, bakt sukkerbunn, lagt fram dress til Joakim og bunad til meg og Oline og vasket leiligheten. Ikke alt har gått etter planen, og det er vel grunnen til at jeg sitter her klokken halv tolv og skriver. Jeg har enda ikke fått dusjet, den første sukkerbunnen falt sammen og grillen vi skal bruke i morgen fikk jeg i hus først for fem minutter siden. 

Jeg har gått å gledet meg til denne dagen veldig, veldig lenge nå og for en halvtime siden så det ut til at hele dagen kom til å gå i grus, da grillen vi hadde skaffet oss ikke gikk inn i bilen. Vi har invitert flere vennepar på grilling på ettermiddagen, og jeg hadde ikke lyst til å avlyse på grunn av noe så dumt som at vi ikke fikk grillen inn i bilen. Desperat la jeg ut en annonse på Finn om frakt av grill, og jammen var ikke grillen her på under en halvtime! Fantastisk! Jeg fikk virkelig ikke takket denne mannen nok for å ha reddet 17.mai for meg. 



















Nå som det er i boks så skal jeg ta meg en kjapp dusj og legge meg så jeg er nogen lunde uthvilt til den store dagen som er i morgen. Wii, det blir så bra! 

Håper dere får en super 17.mai feiring! 

Oppskrift på sunn is



Jeg lovte jo å komme med oppskrift på isen jeg lagde meg for noen dager siden. Jeg har i det siste prøvd å erstatte noe av det søte med litt sunnere alternativer. Jeg synes det er viktig å ikke bli helt hysterisk når det kommer til slanking også videre og at det er mye bedre å gjøre små endringer i livsstilen om man ønsker å komme i bedre form. Jeg har ikke snakket noe om det her på bloggen, men det er vel heller ingen hemmelighet at jeg har måttet gjøre noen endringer etter at jeg la på meg 35 kg i svangerskapet. 

Det er likevel så utrolig viktig å ikke slanke seg når man ammer, og det er ekstremt viktig for meg å presisere! 

Jeg spiser nok mat, men har valgt å bytte ut min daglige sjokoladeplate med noen sunnere alternativer. Jeg har vært litt usikker på om jeg har skullet dele dette med dere, for jeg vil ikke det skal bli misforstått. Jeg har bestemt meg for å ikke bry meg om akkurat det og heller være til inspirasjon for dere. Jeg kan godt dele flere sunne alternativer med dere om det er interesse for det. :-) Her er i alle fall oppskriften på en sunn is, som like gjerne kan spises til lunsj som til dessert. ;-) 

  • 2 frosne bananer 
  • 3 ss gresk yoghurt eller mager vaniljekesam 
  • Noen ss vann 
  • Smakstilsetninger 





Frys biter av banan dagen helst, men noen timer i forvegen går sikkert også bra. "Mos" bananene i blender, tilsett bitte litt vann om gangen for å gi litt glid. Tilsett yoghurten eller kesamen og vipps så har du laget is! Det du har laget så langt er en litt flytende is med banansmak, men du trenger ikke stoppe der. Det som er så flott med denne iskremen er at det er bare kreativiteten som kan sette en stopper for valgmulighetene. Jeg selv tilsatte litt sjokolade og peanøttsmør, men man kan tilsette alt mulig rart. Nøtter, blåbær, mint, sjokoladepulver og masse annet. Håper det smaker!

 

Dere vil ikke tro hva som skjedde i går

I går var jeg ikke innom bloggen, og det beklager jeg. Jeg hadde en kjempe fin dag, men før jeg visste ordet av det så var dagen over. I går formiddag så gikk jeg og Oline Viola til byen sammen med fadderen hennes Caroline. Oline Viola har forresten to faddere som heter Caroline, om det skulle bli noen forvirring, hehe. Sist gang vi gikk til byen gikk vi jo sammen med hennes andre fadder som heter Caroline. Uansett, det var veldig koselig! Butikkene var jo stengte, så vi gikk bare for turen sin del, men det var så fint å gå ute i det herlige sommerværet og prate om alt og ingenting. 



Etter turen dro jeg, Joakim og Oline til mamma og pappa og dere vil ikke tro hva som skjedde mens vi var der! Oline Viola lå på lekematta og lekte med mamma da hun plutselig stilte seg opp på knærne og tok et steg! Hun krøp! Jeg rakk ikke få det med meg første gangen, men så det like etterpå. Herremin så stolt jeg er! Det er så utrolig gøy og givende å se henne oppdage nye ting og mestre det. Som jeg sa til Caroline mens vi gikk tur i går; det er litt vemodig at babytiden er over, men jeg rekker ikke å tenke over det fordi det er så mye annet gøy som skjer nå. 

Nå sover Oline Viola, men når hun våkner og blir lagt på lekematta så skal jeg sitte klar med kameraet of prøve å få tatt noen bilder av at hun stiller seg opp på knær igjen, kanskje til og med en film av at hun kryper. Frem til da så er jeg nødt til å fortsette på dagens gjøreliste, som forøvrig er veldig lang. Vaske hus, finne fram pentøy til 17.mai, kjøpe grill og litt planter til sommeren. Slitsomt, men gøy. Også blir det nok veldig fint når alt er klart til 17.mai og sommer. 



Håper dere har en fin start på den nye uken! :-)

Å være alenemamma

Hei og god helg! 



Denne helgen har vært både fin og litt tøff. Oline Viola har vært veldig enkel å ha med å gjøre, på tross av at hun ikke ble trøtt før i tolv-tiden i går. Hvorfor? Ikke spør meg, jeg aner ikke. Hun har de siste månedene blitt trøtt i åtte-tiden, men når hun i går ikke ville sove så hadde ikke jeg noen planer om å tvinge henne. Alle foreldre finner forskjellige leggerutiner og det som fungerer for oss fungerer nødvendigvis ikke for andre. Vi har i alle fall funnet ut at vi skal la Oline Viola få sove når hun er trøtt. Vi tror at det vil gjøre at hun får et sunt forhold til legging i forhold til om vi skulle "tvunget" henne til å sove til et bestemt klokkeslett. 

Joakim har jo vært bortreist siden i gårmorrest, foruten om en svipptur hjemom i tretida i går formiddag. Han skulle egentlig være hjemme i dag ettermiddag, men ble litt forsinket i Oslo så han kommer ikke hjem før veldig sent i kveld, muligens ikke før i natt. Jeg kjenner at det har vært veldig kjedelig med helg uten ham. Jeg går jo hjemme om dagene, men likevel så ser jeg alltid enormt fram til helgen. Det er jo fordi at Joakim da er hjemme hele tiden. Ikke bare elsker jeg hans nærvær men han er også til stor hjelp med tanke på Oline Viola. 

Oline krever ikke så veldig mye, så jeg vet at jeg hadde klart jobben som alenemamma veldig bra, men etter denne helga er jeg veldig glad for at jeg slipper det. Jeg har hatt en super helg så langt med lillebroren min, men det er liksom noe som mangler. Det kjenner jeg spesielt på nå som Johannes har dratt for å ligge over hos en kompis. Jeg er helt alene i kveld. Oline Viola er naturligvis her, men hun ligger på soverommet og sover. Ayza, hunden til mamma og pappa som jeg passer skulle jo egentlig hjem til den eldste lillebroren min når han kom hjem med Joakim i ettermiddag, men de er jo som sagt fremdeles i Oslo, så jeg har ansvaret for Ayza alene også.

Det er virkelig ikke bare bare når jeg bor i en blokkleilighet og en baby som sover og få luftet henne nok. Heldigvis har Oline Violas fadder Anniken sagt ja til å komme å sitte barnevakt i kveld mens jeg lufter Ayza. Jeg har virkelig fått kjenne på det å være aleneforelder i helga, og er glad jeg ikke er det på fulltid. All ære til dere som klarer det, virkelig! Jeg har skulle klart det jeg også, men det er bare fordi jeg har et fantastisk nettverk med mange som stiller opp på kort varsel og uansett hva det skulle være. 

Nå skal jeg prøve å nyte kvelden selv om jeg er alene, håper dere gjør det samme, alene eller ei. ;-)

Kvelden er enda ung



Solen skinner inn stuevinduet og lyser opp humøret mitt. Jeg er vel ikke den eneste som blir glad av dagslys inne så sent som åtte på kvelden? Dagen i dag så ikke ut til å bli så veldig bra for min del da noe jeg hadde gledet meg til ble avlyst og Joakim ble med broren min på tur til Oslo. Det i seg selv hadde gått fint, men når jeg i tillegg våknet med kraftig hodepine forårsaket av stiv rygg og nakke trodde jeg ikke at resten av dagen ville bli noe bra. Det er jo ikke til å legge skjul på at en baby krever mye, og det merkes ekstra godt når man er alene og litt nedsatt i tillegg. 

Heldigvis ble humøret mitt snudd, så dagen ble ikke helt katastrofe sånn som jeg hadde sett for meg. Mamma kom med Pepsi Max, sjokolade og Paracet til meg - helt uten at jeg hadde spurt om det, og det reddet virkelig dagen. Min minste lillebror skal også ligge over her i natt så vi skal kose oss med Norske Talenter på TV-en. Det forutsetter at han kommer da, haha. Han er ute med venner enda, og synes nok det er morsommere enn å tilbringe fredagskvelden med søstera si. Vel, vel.. Jeg får gjøre det beste ut av det. Friste han hjem med litt Cola og godis, tenker jeg. 





Ellers så sitter jeg også "barnevakt" for hunden vår Ayza. Hun bor jo fremdeles hjemme hos mamma og pappa, så det er så koselig å ha besøk av henne. Litt vanskelig å få luftet henne ofte nok ettersom Oline Viola legger seg i sju/åtte-tiden, men Johannes hjelper meg nok med det når han omsider kommer i kveld. Noe annet som forresten hjalp på humøret mitt i dag var å lage meg verdens enkleste, sunneste iskrem! Den var helt utrolig god på smak, og kan virkelig anbefales om man har lyst på noe søtt, men likevel være litt sunn. ;-) Jeg synes den er best i "soft-is form", men man kan også ha den litt i fryseren for å få ordentlig kule-is. Oppskrift kommer snart!



Ha en fantastisk fredagskveld, alle sammen! 

Trippelbooket



Herremin for en dag! I skrivende stund ligger jeg på sofaen, utav stand til å i det hele tatt sitte oppreist. Det har vært en lang dag for oss alle tre. Joakim og Oline Viola ligger og sover allerede. Det frister veldig å gå å legge meg sammen med de etter denne dagen, men jeg har ikke noe lyst til å legge meg uten å oppdatere dere. Jeg setter sånn pris på dere alle sammen, og vil ikke skuffe dere selv om jeg har hatt en slitsom dag. 

Jeg er slik at jeg må legge hver minst plan i kalenderen min for å ikke glemme det og for å unngå å dobbel-booke meg selv. Dette fungerer vanligvis ganske bra, men i dag hadde jeg klart å trippel-booke meg selv. Jeg måtte dessverre avlyse to ting jeg hadde gledet meg veldig til hele uka og det var veldig kjipt. Jeg skulle egentlig gå til byen sammen med bestevenninna mi, som forøvrig også er fadderen til Oline. I tillegg hadde jeg lagt planer om å treffe barselgruppa på café i dag. 

Det ble det ikke noe av, noe som er veldig kjipt i seg selv og ekstra kjipt ettersom været visstnok har vært ganske fint i dag. Det kan jeg umulig si noe om for sikkert fordi jeg har stått inne på kjøkkenet i hele dag. I forrige uke tok jeg nemlig på meg et catering-oppdrag. Det hadde jeg helt glemt før jeg plutselig husket det i går kveld. Å handle og lade mat til 60 stykker helt alene på noen få timer er en utfordring i seg selv, med en baby skulle man nesten tro at det var nærmere umulig. 

Heldigvis har jeg verdens beste mamma. Hun kom for å leke med Oline og etterhvert få henne til å sove. Det hjalp masse, selv om Oline Viola noen få ganger i løpet av dagen bare ville være til mammaen sin. Det utnyttet jeg til å ta meg en liten pause og dulle med jenta mi, hihi. Med god hjelp fra mamma så ble jeg ferdig til gjestene kom i sjutiden, så da kunne jeg endelig dra hjem og legge ned Oline. Trodde jeg. 

Når jeg kom hjem og skulle låse opp døra fant jeg ikke husnøklene mine. Jeg hadde de sist i jakkelomma mi, som forresten er uten glidelås, så jeg tenkte at de måttet ha ramlet ut på lokalet vi var på. Jeg dro tilbake og lette etter de, men fant de ikke. Jeg lette over alt, to ganger, inkludert i søpla! Til slutt måtte jeg bare dra hjem igjen og sitte utenfor og vente på at Joakim kom hjem fra jobb. Når jeg kom inn og stresset hadde roet seg litt så fant jeg nøklene i veska mi. Jeg kan fortsatt sverge på at jeg ikke la de der, men det viktigste er jo at jeg fant de! 

Dagen har vært lang og slitsom, men nå skal jeg endelig legge meg. I morgen er det fredag og helg og det gleder jeg meg enormt til! Jeg er jo hjemme hver dag, men likevel er det noe spesielt med helgene. Vi snakkes snart igjen! :-)

Nå er det overstått

Hei dere! 



I dag har jeg hatt eksamen, og det har gått langt bedre enn forventet. Som jeg tror jeg har nevnt for dere tidligere så gruet jeg meg ikke til selve eksamen, men alt rundt det som å finne parkering, snakke med eksamensvaktene om ammepauser også videre. Bortsett fra at jeg parkerte på feil parkeringsplass så gikk alt helt strålende. Eksamensvaktene var så greie og det var flere av de som faktisk kom bort til meg å spurte hvordan jeg fikk til å studere med et så lite barn og sa at det var veldig imponerende det jeg hadde fått til. Hun ene fikk jeg nesten lyst til å ta med meg hjem, hun var ei så livlig og fantastisk sprudlende dame!

Eksamen gikk også veldig bra, tror jeg. Det er jo litt vanskelig å si enda, men jeg kan i alle fall føle meg trygg på at jeg gjorde mitt beste og det er det viktigste. Oline Viola var sammen med oldemoren sin og hadde visstnok vært kjempe rolig, en smule pratsom med de som gikk forbi, men likevel; rolig. Flere spurte barnevakten om det var bestemoren som var med og passet på, og det tror jeg hun syntes var veldig gøy. Hun er en veldig sprek, ung og vakker oldemor, det er sikkert! 

Etter eksamen dro jeg og bestemor en tur på Egon sammen og koste oss. Vi måtte jo feire at jeg hadde kommet meg igjennom min første eksamen og at bestemor hadde fått sittet barnevakt i fire timer for første gang. Senere på kvelden dro jeg og Oline på middag sammen med Joakim og søsteren og moren hans. Kamilla, tanta til Oline, ble 16 år i dag og det måtte vi jo så klart feire! Nå ligger jeg langflat ut i dobbeltsenga, stapp mett etter så masse god mat og klar for en god natts søvn. God natt ♥

Utenlandske flagg har ikke noe på 17.mai feiring å gjøre!

Utenlandske flagg på Norges grunnlovsdag er en evig diskusjon som stadig engasjerer oss. Spesielt nå som vi nærmer oss 17.mai er det flere og flere som hiver seg på diskusjonen. Jeg prøver å se det fra begge sider, men ender opp med den formeningen om at utenlandske flagg ikke har noe på 17.mai å gjøre.  



På 17.mai er det ingen andre land enn Norge som har nasjonaldag. På 17. mai i år er det 103 år siden Norge fikk sin egen grunnlov og ble et fritt land. Det feires med barnetog, borgertog, god mat og flagging. Jeg synes at det er rett at vi feirer Norges nasjonaldag og flaggdag med det norske flagget og bare det norske.

Det betyr ikke at jeg er rasistisk. Jeg er ikke i mot andre land enn Norge - ei heller de som kommer fra disse landene. Jeg godtar at det finnes andre kulturer og religioner og jeg godtar at innvandrerne bringer med seg dette til landet vårt. Faktisk så synes jeg at akkurat det er veldig fint. Jeg synes at det er veldig viktig at vi alle sammen setter pris på og er stolte av det landet vi kommer fra, enten det er Norge, Somalia, Danmark eller Ukraina. Det innebærer naturligvis å ikke gi slipp på de tradisjonene og feiringene som tilhører landet man er fra. Jeg er for at de som kommer fra Tyskland og har bosatt seg i Norge kan feire Tysklands nasjonaldag 3. oktober. Det samme tenker jeg om de fra Brasil, Etiopia, Australia, Kongo og alle andre land. 

Om de er stolte av å være en del av dette fantastiske landet er det virkelig supert, men jeg ser ikke hvorfor de skal trenge å bruke flagget fra sitt eget land for å vise det. Nei, ikke alle norske statsborgere har norsk opprinnelse, og det er helt greit. Jeg er stolt av det norske landet og det innebærer at jeg også er stolt over de som bor i det - norsk opprinnelse eller ei. Men å bruke et annet flagg enn Norges på 17.mai blir som om jeg skulle kommet i en bursdagsfeiring og feiret meg selv når jeg ikke en gang har bursdag. 

Om du som innvandrer vil være med å feire Norges nasjonaldag og flaggdag på 17.mai, så er du hjertelig velkommen. Jeg har absolutt ingenting i mot det, og synes at det er veldig fint. I 1851 sørget Henrik Wergeland for at "Jødeparagrafen" som nektet jøder inngang til Norge ble fjernet fra grunnloven. Det er jeg veldig glad for og ønsker de like velkomne som alle andre. Som nordmann så godtar jeg at andre enn nordmenn kommer til Norge og bosetter seg her. Det betyr ikke at jeg er selvmotsigende når jeg sier at jeg er for at de skal feire det norske landet med det norske flagget på Norges nasjonaldag! 

Klikk gjerne på liker-knappen eller del om du er enig! 

Travle dager

Hei dere!

Som kanskje noen av dere allerede vet så nærmer det seg eksamensperiode i disse tider! Jeg går grunnskolelærerutdanning 5-10 trinn og har egentlig permisjon fra studiene, men skal ta en eksamen på onsdag. Jeg hadde veldig lett for å bli stresset når jeg tenkte på eksamen fordi jeg syntes det var veldig vanskelig å vite hvor eksamen skulle være, hva jeg burde lese på, om jeg fikk ammepauser osv. Det er jo ikke slik at man har en kontaktlærer som man kan spørre om ting, som jeg har hatt de siste 13 årene. For et par dager siden fant jeg ut at jeg måtte slutte å skyve problemene mine bort og faktisk finne ut av det jeg lurte på, og ikke minst begynne å lese til eksamen.

Jeg måtte sende en del mail, jeg ble sendt videre flere ganger, men nå vet jeg endelig alt jeg trenger å vite om eksamensdagen. Jeg har funnet ut når den er, hvor den er og hvor lenge den varer. Jeg har skaffet barnevakt og sørget for at det blir lagt til rette for at jeg skal få ammepauser underveis. I dag fikk jeg den siste mailen som bekreftet at jeg skulle få ammepauser med en eksamensvakt til stedet, og først da gikk det opp for meg at jeg var nødt til å begynne å øve, hehe. Jeg gjør ALT i siste liten, det er nok en dårlig egenskap jeg har og gjerne skulle endret på. Vel, det er bare jeg som kan gjøre noe med det. 



Jeg har brukt hele dagen på å lese til eksamen og må nok bruke hele morgendagen også. Heldigvis er det ikke en så veldig stor eksamen, og noe jeg mestrer passe greit fra før av. I mens jeg øvde i dag fikk Oline Viola besøk av den ene fadderen sin, og min mamma litt senere på dagen. Begge tilbydde seg å komme å underholde henne mens jeg leste og det setter jeg utrolig stor pris på. Det var flere andre som tilbydde seg å trille en tur eller komme på besøk, så det tilbudet tror jeg at jeg skal utnytte meg av i morgen. 

Jeg er så heldig som har så mange herlige mennesker som stiller opp for både meg og Oline Viola. Det sliter litt på mammahjertet mitt å prioritere å lese når jeg aller helst vil vie all min oppmerksomhet til den lille jenta mi, men jeg vet at det er det beste for både meg og henne i det lengre løp. Joakim slet litt med å få fri fra jobb på onsdag når selve eksamen er, så min superspreke bestemor skal komme å passe oldebarnet sitt de fire timene eksamen varer. Jeg kan virkelig ikke få sagt det nok hvor heldig jeg er som får så masse hjelp!



Nå ligger Oline Viola og sover så jeg skal fortsette å øve før jeg tar kvelden om ikke så alt for lenge. Jeg skulle bare stikke raskt innom og oppdatere dere. Jeg setter stor pris på hver og en av dere som er inne her og leser, selv i denne tøffe eksamensperioden! :-) 

Slik dekker du det perfekte 17.mai bordet for under 100-lappen



Det er vel ingen hemmelighet at jeg gleder meg veldig til årets 17.mai. Jeg har alltid elsket dagen, og de siste årene har jeg faktisk likt 17.mai bedre enn min egen bursdag, julaften og nyttårsaften. Det er en dag der vi feirer landet vi bor i og alle samles uansett bakgrunn, religion og kultur. Vi sitter ikke inne og feirer for oss selv, men ute sammen med alle andre i landet. Det er så mye fint med denne dagen. Barna som løper rundt, hopper om kapp i striesekker og skyter på blikkbokser. Familier som blir tvunget til å dele bord med andre familier på barnas feiring på skolen og skaper nye bånd. Årets konfirmanter som stolt viser fram bunaden sin. Den koselige, felles frokosten man har rundt spisebordet før man drar ut om morgenen.



Det er alltid veldig travelt om morgenen før man skal ut dørene, men desto viktigere synes jeg det er å ta seg 15 minutter til å bare samle familien og spise en god frokost. Dette kommer jeg nok til å ha et stort fokus på ettersom Oline Viola blir eldre. Det er en dag med masse gåing, karuseller og sukkerspinn, og da sier det seg selv at det er spesielt viktig med en god frokost. I år blir det nok mer for at jeg og Joakim skal kose oss litt sammen før vi drar ut, men det er uansett viktig med en god start på dagen, synes jeg.

Jeg har allerede kjøpt inn litt pynt og diverse til 17.mai, så i dag tenkte jeg å vise dere hvordan jeg kommer til å dekke frokostbordet. Jeg håper det kan inspirere dere til å stå opp 15 minutter før så dere får samlet familien rundt bordet. Det er jo så koselig! Om dere ikke skal spise frokost hjemme, så kanskje dere bruker å spise middag hjemme eller invitere noen på besøk på ettermiddagen? Da er det fint om litt rødt, blått og hvitt setter stemningen. :-)




Jeg har pyntet lysene med bånd, men de er minst like fine som de er i de norske fargene, så jeg vurderer å ta av båndene. Om du har hvite lys kan du faktisk spare noen kroner på å bare pynte de opp med bånd i stedet for å kjøpe rød og blå som mest sannsynlig ikke rekker å brenne ned på en dag. :-)






En billig løsning for å feste båndene er å bruke øredobber.




Jeg kjøpte også sugerør, noe som sikkert er en litt større favoritt i andre hjem der hvor barna kanskje er litt eldre. ;-)

Som dere ser så skal det ikke så veldig mye til før det blir veldig koselig og fint. Litt rødt, hvitt og blått og vipps så føles det ut som 17.mai allerede. Jeg kjøpte litt pynt på Europris, og jeg tror summen ble 80kr eller noe rundt der, og det er ikke så ille synes jeg. Vi feirer jo tross alt Norges nasjonaldag, at vi er frie og kan bestemme over oss selv og det er ikke bare bare! Om du for eksempel har hvite lys fra før kan du pynte de opp med bånd. Det jeg kjøpte kostet 30kr, og jeg hadde igjen masse som jeg tenker å bruke på vogna. Øredobbene hadde jeg fra før, så det kostet meg heller ingenting. Det gjelder bare å være litt kreativ! 

Nå skal jeg og Oline Viola på trilletur sammen med et par venninner mens Joakim er på trening. Håper dere andre har en fin søndag og at dere ble litt inspirerte :-)

 

Rive opp i gamle sår



For noen dager siden fikk jeg tilsendt noen papirer som jeg ikke har helt turt å sett så nærme på. Jeg var redd for at det å lese de ville rive opp i gamle sår, men i går kveld bestemte jeg meg for å åpne konvolutten, sette meg ned og lese nøye. Det jeg hadde fått tilsendt var intet mindre enn min og Oline Violas legejournal fra fødselen og dagene etter. Det var en svært traumatisk opplevelse for meg og jeg har gruet meg til å lese hva som faktisk skjedde. Jeg hadde naturligvis fullt fokus på Oline Viola i løpet av dagene på sykehuset, så jeg har ikke skrevet så veldig mye om hvordan jeg opplevde det. Det jeg har skrevet skrev jeg i fødselshistorien min og den kan du lese HER

Det som var aller verst var nok at Oline Viola sluttet å puste etter fødselen, og at jordmødrene og legene unngikk å svare meg på hvorfor. Det virket nesten som om de visste veldig godt hva som hadde gått galt, men at de prøvde å dekke over feilen og beskytte seg selv. Når vi var midt oppe i det skjedde alt så fort, og jeg hadde hele tiden midt fulle fokus på at Oline Viola ble bra igjen og på sykepleierne på nyfødt intensiv som hele tiden gjorde en fantastisk jobb med henne. I ettertid ser jeg at jeg kanskje burde krevd flere svar. 



Det var grunnen til at jeg ba om å få tilsendt journalene våre. Det er mye å sette seg inn i, og jeg er langt i fra en ekspert, men morsinnstinktet sier meg at om det finnes svar på hvorfor det som skjedde skjedde, så skal jeg finne dem. Jeg skal lese og lese uansett hvor vondt det gjør å bli minnet på om det som skjedde helt til jeg kan alle legers, alle jordmødres og alle sykepleieres oppfatning av fødselen utenat. 

Alt er bra med Oline Viola i dag, og noe sier meg at jeg bare burde være takknemlig for det og la det vonde ligge i fortiden. Noe enda større sier meg at om jeg kan sørge for at den samme feilen ikke skjer med noen andres barn, eller kanskje mine fremtidige barn, så burde jeg aldri slutte å grave etter svar. 

Hermekråka mi



Hvem hadde trodd at en så liten person skal klare så mye? Lille Oline Viola er ikke mange dagene over 5 måneder gammel, men likevel kan hun så mangt. Og gjett om jeg er stolt da? Hun overrasker meg hver dag med hva hun har lært, og når hun har rukket å lære alt er jeg jammen ikke riktig sikker på altså. For litt siden så fikk Oline Viola flere poser med leker av bestemoren sin, og oppe i den ene posen fant jeg en leke som var noe annet enn bare en klosse. Den var nemlig slik at når du trykket på en knapp så snurret et hjul med mange kuler i rundt og rundt. Jeg visste Oline Viola hvordan man skulle gjøre det, to kanskje tre ganger før hun skjønte det og gjorde det samme selv. 



Jeg ante ikke at hun var i stand til å lære noe så raskt, men det er vel sant da at det er nå hun lærer aller mest og aller raskest. Det er så moro å ta del i det og jeg ville ikke byttet det ut for noe i hele verden. Hun er så fantastisk herlig, god, sprudlende og flink jente og jeg kan rett og slett ikke få nok av henne! I forgår hadde vi besøk av den ene fadderen til Oline Viola og kjæresten hennes. Da satte hun seg ned på gulvet foran Oline Viola og klappet lett i gulvet. Oline Viola hermet etter ganske fort og det var så moro å se! Jeg ante virkelig ikke at hun var i stand til å skjønne så masse som det hun tydeligvis gjør.





Om ikke mange månedene kommer jo hennes første ord, så om hun allerede får med seg så masse som skjer rundt seg tror jeg vi må være veldig påpasselig med hvilke ord vi bruker, haha. 

 

I kveld håper jeg at det endelig løsner litt

Hei dere ♥



Dere som har fulgt meg fra starten av fikk vel med dere at vi flyttet til leiligheten vi bor i nå i august i fjor. Vi trives kjempe godt i leiligheten og nærområdet er helt fantastisk. Leiligheten er mer enn stor nok for oss tre og har en planløsning vi er veldig fornøyde med. Vi har absolutt alt i umiddelbar nærhet og kan gå til absolutt alt. Coop, Rema, Europris, restaurant, frisør, svømmehall, fotballbane, håndballhall, masse lekeplasser, barnehager og skoler for å nevne noe. Det er ikke uten grunn at vi valgte dette området for Oline Viola å vokse opp i. 

Det eneste som jeg føler har manglet er kontakt med naboene. Jeg har bodd på samme plass siden jeg var tre år og jeg vokste opp med at naboer var veldig viktige. Som barn ble jeg nok veldig lett kjent med de andre barna fordi vi lekte sammen, mens nå som jeg har blitt voksen selv har jeg opplevd at det er blitt vanskeligere å bli kjent med andre. Vi flyttet inn rett før vinteren og det gjorde jo ikke saken noe enklere. Naboene holdt seg inne, og jeg er alt for sjenert til å ringe på hos naboen og spørre om å få låne et egg. 

Jeg håper virkelig at dette løsner litt. Jeg må slutte å være så sjenert, for jeg vet hvor utrolig fint det er å kjenne naboene sine. Det er et så fint fellesskap, og jeg vil at Oline Viola skal få ta del i et slikt fellesskap som jeg gjorde. I kveld er det dugnad på tunet, og jeg kan allerede se at det begynner å samle seg litt folk ute. Det er så merkelig, for jeg kan ikke huske å ha sett en eneste av disse før. Små barn som løper rundt og til og med mødre som triller på barnevogn. Tenk at jeg ikke visste at mine egne naboer har barn på samme alder som meg da.. Det er egentlig for ille, synes jeg. 

Nei, jeg håper virkelig at jeg kan bli litt bedre kjent med de, og at Oline Viola kanskje får noen å leke i sandkassa med i sommer! Jeg er hjemme alene med Oline Viola i dag ettersom Joakim jobber overtid og hun har hatt det litt vanskelig i dag, så jeg var i grunnen litt usikker på om jeg i det hele tatt ville klare å komme meg ut og bidratt. Jeg var i alle fall sikker på at jeg ikke ville gå fra vogna for å rake og koste, så i stedet har jeg bakt verdens beste sjokoladekake og håper at kanskje naboene blir litt glade for det. Kanskje blir jeg husket som hun med sjokoladekaka og verdens nydeligste datter, hihi. 





Håper dere har hatt en fin torsdag! Klem! ♥

Kom nærmere innpå meg

Hei, dere! 

Mai har kommet og det føles virkelig som sommer. Dette er nok helt klart favoritt-tiden min av året. Gresset blir grønnere, himmelen blåere, været varmere. Ah, så deilig det er! Jeg har utnyttet været i dag og gått på trilletur sammen med to av mine gode venninner. Vi snakket i et sett mens solen skinte ned på oss. Det er nok det jeg elsker mest med å gå turer sammen med andre. Samtalene. Man glemmer telefonen og verden utenfor og får virkelig snakket sammen om alt og ingenting. 



Jeg har nå funnet ut at jeg skal fortelle dere enda litt mer om meg selv, tenkte det kunne være litt moro for dere, da jeg har fått så fin respons på lignende innlegg tidligere. 

To ting jeg liker med meg selv

  • Jeg liker at jeg er en trygg, stabil og god mamma for Oline Viola. 
  • Jeg liker at jeg ikke stresser og at jeg generelt er en rolig person.

To ting jeg ikke liker med meg selv

  • Jeg liker ikke at jeg brukte så lang tid som jeg gjorde på å komme opp med to ting jeg liker med meg selv. Jeg er alt for dårlig til å se hva jeg gjør bra og hva som er bra med meg. 
  • Jeg liker ikke at jeg er så forferdelig sta. Jeg drakk ikke alkohol før jeg ble 18, fordi jeg i en alder av 14 bestemte meg for det. Jeg hadde ikke en eneste sykedag fra åttende klasse, fordi jeg bestemte meg for å ikke ha det når jeg begynte på ungdomsskolen. Dette høres ut som bra ting, men jeg må slutte å være så streng med meg selv for etter en stund gjør det mer vondt enn godt. 



To mål jeg har satt meg 

  • Jeg har satt meg som mål å fortsette på utdanningen min til høsten, eventuelt starte på en ny om jeg finner ut at jeg skal bytte linje.
  • Å trene annenhver dag og gå tur annenhver dag. Sånn ca i alle fall. Det fungerer veldig godt for meg og jeg kjenner at jeg får masse energi av å bruke energi. Vinn Vinn!



To ting jeg ser fram til

  • Jeg ser fram til at vi skal på kanotur sammen med noen venner av oss. Det blir nok veldig gøy, samtidig som det vil bli skummelt å dra fra Oline Viola for første gang.. Heldigvis er det lenge til enda.
  • 17.mai :-) Jeg teller seriøst ned dager, jeg gleder meg såå mye! Jeg vet at mange synes at dagen er veldig stressende, så her kommer det også veldig godt frem at jeg er en såpass rolig person som stresser relativt lite. 



To ting jeg liker

  • Sjokolade, uten tvil! Ikke bare liker jeg det, men jeg elsker det! Det òg Pepsi Max, dessverre.. Det er jo ikke bra i store mengder. 
  • Å se Oline Viola lyse opp når hun får skryt. Ingenting er bedre enn å vite at hun har det godt og lærer å kjenne på det å mestre noe, være stolt over det og at hun har mennesker rundt seg som er minst like stolte. 

To ting jeg ikke liker

  • Å konstant prøve å unngå sjokolade.. Er det bare meg, eller er det over alt? Jeg unner meg det jo inne i mellom, men jeg må jo prøve å ha et sunt kosthold, og det er ikke alltid like lett. 
  • Strekkmerkene mine. Jeg gidder ikke å prøve å si at "åå, jeg er så stolt over de, de viser hva jeg har klart" og blæh blæh blæh. De er helt nytteløse og ikke noe fine å se på. Synes jeg da. Hadde det vært bare på magen så hadde det vært en annen sak, men når jeg også har på bena, ryggen og rumpa så minner de meg på daglig hvor dårlig form jeg har vært det siste året. 



To ting jeg er flink til

  • Jeg selv synes at jeg er veldig flink til å bake verdens beste sjokoladekake. Det er riktig nok mamma sin oppskrift, but oh my. Den er så god! 
  • Huff, jeg skjemmes sånn over hvor lang tid jeg bruker på å finne ting jeg er flink til, akkurat som med ting jeg liker med meg selv... Men kanskje det at jeg skryter veldig av Oline Viola da? Jeg vet med sikkerhet at det påvirker henne på en positiv måte. 

To ting jeg ikke er flink til

  • Her kunne jeg vel skrevet nærmere ti grunner... Huff.. Jeg høres ikke ut som en hyggelig person, men ærlighet varer vel lengst. Det første er vel at jeg ikke står med strak rygg i situasjoner der hvor jeg lett blir stresset. Jeg velger heller å fortrenge det og skyve det unna, det er jeg mester på. Om under en uke så skal jeg ta opp eksamen og jeg har ikke begynt å lese en gang, fordi tanken på eksamen stresser meg noe helt sykt. Det er nok det som gjør meg til en så rolig person, noe jeg egentlig liker, men i visse tilfeller fører det kun til negativitet.
  • Å komme tidsnok. Det skjer vel kanskje en gang i året, om jeg er heldig. Russenavnet mitt i fjor ble somlekopp, og det er så spot on!



To ting jeg ønsker meg

  • En Porsche Cayenne - det er drømmefamiliebilen min. Joakim har lovet meg en om han noen gang skulle vinne i lotto, jippi. :-)
  • Noe litt mer realistisk - en tørketrommel. Det hadde gjort klesvasken litt lettere, litt morsommere og litt enklere. 

To ting jeg burde gjøre 

  • Jeg burde lese til eksamen. Likevel har jeg ikke rørt boka siden jeg kjøpte den i august i fjor. Jeg regner med at den har støvet ned skikkelig. 
  • Bestemme meg for hva jeg skal bli. Jeg har så lyst til å finne noe jeg virkelig brenner for, noe som gjør at jeg får lyst til å dra på skolen. Når jeg enda ikke har funnet det så er det litt vanskelig. Kanskje jeg bare burde ta meg sammen og finne meg i at jeg ikke kommer til å finne meg noen drømmejobb, men en helt okei jobb. 

Vel, det var det for denne gang. Om det er noe spesielt annet dere lurer på om meg så er det bare å spørre! Du kan også følge meg på Snapchat, jeg skal slippe dere enda mer innpå hverdagen vår der, og bli enda flinkere til å legge ut videoer blant annet. Det er virkelig noe helt annet enn bare bilder. 

Følg martemarieh på Snapchat for å ikke gå glipp av det!

Grunnen til mitt fravær

Oj, de siste to dagene har virkelig bare flydd av gårde! Det har vært to veldig fine, men også veldig travle dager. På søndag fylte min oldemor 94 år, og i den anledning dro jeg, pappaen min og Oline Viola til Frøya der hvor hun bor. Det er en totimers kjøretur hver veg, så jeg var forberedt på at det ville bli litt vel lenge å sitte i bilstol for lille Oline Viola, men det gikk overraskende bra! Hun satt i baksetet og snakket for seg selv i en halvtime før hun sovnet og sov hele turen dit. Hun våknet akkurat i det vi parkerte bilen, trolig av ryggesensorene som slo inn. Turen hjem gikk like bra, og hun sov så og si hele turen. Våknet like før vi kom hjem, men det var ikke noe problem. 

Jeg må innrømme at jeg var litt usikker på om vi skulle dra så langt fram og tilbake på en dag, men det gikk over all forventing. Vi spiste middag på hotellet sammen med farfaren min, hans kone min ene gammelonkel og hans kone før vi samlet flere i familien på hjemmet der hvor oldemor bor. Oldemor fikk 7 sønner, og det at jeg fikk hilse på så mange av de igjen var jo veldig trivelig. De er jo Oline Violas eldgammel-onkler og dere kan tro det var stas for de å få se henne! For ikke å snakke om hvordan tippoldemoren hennes på 94 lyste opp når hun fikk se og holde henne! 

Vi måtte jo naturligvis ta noen bilder når vi først var samlet fem generasjoner. Som dere kan se så er de ikke tatt i noe studio, men inne på et gamlehjem. Men det er vel litt av sjarmen det da. 

















I går fylte lillebroren min 18 år, så vi var der på bursdagsfeiring. Jeg sa til broren min at selv om han nå er "voksen", så vil han alltid være LILLEbroren min, hehe. Han har jo tatt meg igjen i høyde og ettersom det bare er 19 måneder i mellom oss så er det jo lett for andre å ta feil på hvem som er eldst. Akkurat nå er det jeg som er eldst, men om dere spør meg igjen når vi er 41 og 39, ja da er det fullt mulig at det har snudd! 

Nå har det vært tre dager på rad med masse kake og annen god mat, så i dag er det tilbake på gode, sunne vaner igjen. Frokosten er inntatt (det er så viktig å huske å spise frokost!!), Oline Viola sover og treningsklærne er på. Så nå skal jeg bare flytte Oline Viola over i vogna og rusle en tur opp til treningssenteret en tur. Det er planen i alle fall. Joakim kom hjem fra Berlin med en pose full av sjokolade, så vi får se i hvilken retning jeg blir dradd... Jeg håper i alle fall at det blir ut - det er så fint vær her! 15 grader og knallsol, det må nytes! 

 

Pierce hull i ørene til baby



Jeg har fått opp øyene for noe som tydeligvis er en større greie enn hva jeg hadde trodd. Å pierce hull i ørene på en baby. Jeg mener, hva i alle dager er det som gjør at en mor eller far klarer å utsette sin lille, forsvarsløse, uskyldige baby for smerte og redsel? Jeg har lest unnskyldninger som "jeg antar at hun vil ha det når hun blir større", "jeg ville ikke at hun skulle ta det selv og få infeksjon" og "det er tradisjon - alle i familien har hull i ørene". Jeg vet ikke med dere, men for meg er det ikke én eneste av disse unnskyldningene som er gode nok.

Om et barn ønsker seg hull i ørene når hun eller han blir større, så får det heller bli et tema når den tid kommer. Når det eventuelt skjer burde man som forelder snakke med barnet og fortelle at det kommer til å gjøre vondt i noen sekunder, slik at barnet er forberedt på smerten og har mulighet til å spørre seg selv om det virkelig er verdt det. 

At et barn kommer til å ta piercing i ørene selv før det er i stand til å snakke åpent om det er høyst usannsynlig. Mest sannsynlig er det at de barna som tar piercing i ørene selv gjør det fordi de allerede har spurt om foreldrenes tillatelse og fått avslag. Barn er veldig tillitsfulle og kommer nok til å gå til foreldrene før de kommer på at de skal utføre en slik handling på seg selv. At det finnes foreldre som bruker dette som unnskyldning på å pierce babyen sin, synes jeg er helt bak mål. Ved å vente til de spør selv kan man heller la de få lov når de spør og med det unngå at de stikker hull med en synål. Å skyte hull i ørene på en stakkar baby er i alle fall ikke løsningen! 

Når det kommer til at det for noen er tradisjon, så blir det en litt annen sak. Det finnes så mange forskjellige kulturer i verden, og det som er ulovlig i Norge er noe av det vanligste og mest aksepterte i andre land. I Russland dyppes barn ufrivillig i isvann for å bli mer motstandsdyktige mot virus og infeksjoner. I India har det vært nokså vanlig i over 500 år å kaste babyer ned fra et høyt tårn. Dette har visstnok blitt gjort for å gjøre barna sterke. Det kan derfor oppstå det som kalles kulturkræsj når en mor eller far fra en annen kultur enn vår velger å pierce babyen sin i Norge, der hvor flertallet (håper jeg) ikke synes at dette er greit. 

Uansett kulturbakgrunn så synes jeg at det å skyte hull i ørene på en liten baby er ille. Jeg har lært å innstille meg på at det finnes forskjellige normer, regler og lover over hele verden. Jeg har forstått at kuer er hellige i India, og at de synes at det er galskap at vi spiser storfekjøtt her i Norge, på samme måte som vi synes det er galskap at de spiser katt og hund i Kina. Ingen kan overbevise meg om at det er greit å spise hunden min, på samme måte som jeg ikke kan overbevise inderne om at det er greit å spise ku. Derfor kan det sikkert være det samme at jeg sier at det ikke er greit å pierce hull i ørene på en baby, om noen fra en annen kultur sitter på en helt annen mening enn min. 

Jeg må likevel prøve. Kanskje når jeg ut til noen, og det er bedre enn å ikke nå ut til noen i det hele tatt. 

De som har valgt å følge vaksinasjonsprogrammet vet nok hvor vondt det er for både de små, og også oss foreldrene, når barna blir stukket. Vi foreldrene tar på oss den tøffe maska og gjennomfører det likevel fordi vi sitter med den oppfatningen at vaksinasjon er til barnas eget beste. Men stikk i ørene med påfølgende risiko for infeksjon kan jeg ikke klare å forestille meg at er for barnets eget beste, langt der i fra. 

Jeg kan bare tenke meg til at foreldre som velger å pierce babyene sine gjør det for seg selv. Ingen, og da mener jeg absolutt ingen baby har noen gang bedt om å få hull i ørene. Dagbladet skriver dette om den unge moren Lina Lundmark fra Sverige som under det svenske TV-programmet Unga mammor valgte å pierce hull i ørene på sin 9 måneder gammel datter:

«Unga mammor»-deltakeren forteller at dattera, som i dag er ett år gammel, ikke merker stort til øredobbene:

- De bare er der. Men jeg tror hun føler seg fin i dem!

Jeg kan umulig forestille meg at en ett-åring tenker på små dobber i ørene som noe som gjør henne finere enn det hun allerede er. Om så synes jeg at det er veldig synd. Jeg skal i alle fall lære datteren min at hun er fin nok som hun er uten øredobber, så får jeg heller ta stilling til om hun skal få hull i ørene den dagen hun er blitt gammel nok til å skjønne at hun ikke trenger de for å være fin, og gammel nok til at hun skjønner at det kan gjøre litt vondt der og da, men at det vil gå over. 

Oline Violas antrekk #1

Jeg selv elsker å se etter inspirasjon på babyklær på nett. Det første jeg ser etter er selvsagt er gode, behagelige klær av god kvalitet. Det er likevel ingen hemmelighet at jeg synes det er litt stas om de er fine i tillegg. Jeg bryr meg naturligvis ikke om fargene kræsjer om vi skal ut og de eneste rene ullklærne er en lilla strømpebukse og en blå marius-genser. Jeg synes det er viktig å få frem at jeg ikke bare tenker på hvordan hun ser ut.

Når det er sagt syns jeg hun er såå nydelig i disse klærne. Klærne er fra Zara og jeg elsker de! De er superbillige og uten tvil de mest behagelig babyklærne vi har prøvd, og vi ha prøvd både H&M, Newbie, Name-It, Primark, Hust&Claire, Lindex og Ralph Lauren. Det skal dog sies at de er mye mindre i størrelsene enn de andre merkene, så hvis du tenker å handle derfra vil jeg anbefale å gå opp en størrelse eller to ;-)

Det er tre ting jeg ser etter når jeg kjøper klær til Oline og det er at de er behagelige å ha på, tåler en god del vask og at de er fine og ordentlige. Også skader det ikke når jeg finner alt dette i et plagg til en fjerdedel av prisen som er på butikker flest. På Zara kan du blant annet kjøpe en fem-pakning med bodyer til 169kr og det synes jeg er en ganske så grei pris. Jeg kjøpte en del av de for å ha i "reserve" om alt annet skulle ligge til vask eller noe, men faktisk så er det klærne fra Zara jeg har brukt aller mest. De er så fine, samtidig som Oline Viola kan sprelle på gulvet uten å bli senket ned av trange, ubehagelige klær. 















Lik Facebook-siden min HER
Følg meg på Instagram HER
Legg meg til på Snapchat - martemarieh

-

#baby #babyklær #mamma #mammablogg #trondheim #babyjente #jenteklær

 

Jeg må holde meg opptatt

Hei dere ♥



I dag har Joakim dratt til Berlin, og det er egentlig litt kjedelig for min del. Jeg går jo hjemme hele dagen og venter på at han skal komme hjem fra jobb, mens nå kommer han ikke hjem før på søndag. Han har dratt på tur sammen med jobb. Før han dro spurte han meg  mange ganger om han ikke skulle bli igjen hjemme med meg og Oline Viola, men jeg oppfordret han til å dra på denne jobbturen. Det er helt sikkert en veldig lærerik, samt veldig sosial tur, noe jeg tror han har veldig godt av. 

Jeg prøver å ikke kjede meg så masse mens han har borte, så jeg har lagt en del planer. I dag har jeg brukt dagen på å bake en sjokoladekake som jeg skal ta med meg på en familiekveld på skolen til lillebroren min. De skal ha en forestilling som vi skal få se på, også er det visstnok salg av kaffe og kaker etterpå. Det tror jeg blir veldig gøy. Jeg satser på at Oline Viola sover i vogna mens vi er der, også kan jeg bare flytte henne over til senga når vi kommer hjem igjen. 

Som sagt så er det viktig for meg å ha noe å gjøre nå som Joakim har reist, så i morgen skal jeg lage middag med noen venninner og kose meg med Norske Talenter på TVen. Det blir kos! Vi snakkes senere igjen, jeg må skifte på Oline Viola, ha glasur på kaka og kjøre til forestillingen som begynner om en halvtime! 

Håper dere har en fin torsdag. Snart er det helg! :-)

Dette reddet dagen min

Hei alle sammen ♥



Jeg har helt siden jeg startet bloggen prøvd å holde den positiv, for jeg vil ikke virke som en sutrete jente som bare er negativ. Jeg føler nå at kanskje jeg har vært litt for positiv og ikke riktig ærlig til en hver tid. Det er viktig for meg å være positiv, men det er enda viktigere å vise dere hvordan jeg faktisk har det. I går var en fantastisk fin dag, og det er helt sant. Jeg var på helsestasjonen med Oline Viola og fikk masse skryt for jobben jeg gjør med henne. Jeg fikk også bekreftet at jeg ikke trenger å gi henne noe annen mat enn morsmelk, fordi hun legger på seg masse og sover natten gjennom. Det var godt å høre. 

Helsesøsteren vår sa også at Oline Viola lå ganske langt framme i den motoriske utviklingen. Det som helsesøster skulle sjekke at hun klarte denne gangen klarte hun allerede på tremånederskontrollen, så det var jo veldig stas. Jeg blir jo så stolt av den lille jenta mi! Misforstå meg rett, det er ingen konkurranse mellom babyene å skulle klare det og det først. Jeg hadde vært like stolt om hun hadde rullet rundt på 8 måneder som på 3!



I går var altså en veldig fin dag. Dagen i dag har vært noe verre. Enkelte dager går tankene i ett og jeg psyker ut meg selv. Jeg har hatt lyst til å dra på trening i hele dag, men ettersom vi har solgt den ene bilen vår og det har vært veldig dårlig vær har jeg ikke kommet meg av gårde. Og det gjør meg veldig trist, sliten og lei. Jeg får helt ærlig dårlig samvittighet når jeg ikke gjennomfører noe jeg har lagt planer om, som for eksempel å trene. 

Dette smitter over på resten av dagen min. Jeg skulle egentlig dusje etter trening, men nå som jeg ikke har trent føler jeg at jeg ikke kan dusje. Jeg vet likevel at jeg føler meg mye bedre etter en dusj. Tankene mine drar meg til alle kanter, og jeg klarer ikke se det positive i ting. Ikke i dag. I alle fall ikke hittil i dag. Etter dager som denne har jeg vanligvis falt ned i et slags hull der hvor det eneste som redder meg er å sitte på sofaen med Oline Viola og en sjokolade. 

Men jeg vet veldig godt at det ikke vil føre til noe godt for noen av oss, så i stedet for å synke ned dit så skal jeg slå meg til ro med at det ikke ble noen trening i dag og heller starte dagen i morgen med ren samvittighet. Jeg skal straks gå og ta meg en dusj også skal jeg nyte resten av dagen med Joakim som nettopp kom hjem med kjøttdeig til taco som vi skal spise etter at Oline Viola har lagt seg. Joakim reiser til Tyskland med jobben i morgen, så vi skal kose oss masse sammen før han drar. Aller først skal jeg sitte litt å se på at han leker og koser med datteren vår. Det varmer hjertet mitt det! 

 

Babyutstyr jeg ikke hadde klart meg uten

Når jeg gikk gravid med Oline Viola lette jeg over alt på nett etter utstyr vi kom til å trenge når hun ble født. Jeg var kanskje over gjennomsnittet opptatt av at utstyret skulle være bra for henne i tillegg til å gjøre vår hverdag som foreldre litt enklere. På markedet i finnes det drøssevis av babyutstyr. Noen har vel oppdaget at det ligger mye penger i uvitne småbarnsforeldre. Bæresjal, bæremeis, bleiebøtte, bilstol, bilstolbase, vogn, babynest, ammepute, babygym er bare en brøkdel av det kjedene prøver å selge oss. 

Jeg har nå etter fem måneder med en baby plukket ut de tingene jeg er aller mest glad for at jeg har kjøpt. Det må nevnes at utstyret jeg har satt mest pris på ikke nødvendigvis blir mest brukt av andre - så ta det jeg sier med en klype salt om du skal gjøre en storhandel selv snart ;-) 

Vippestolen

Hensikten med vippestolen er at babyen skal ha et sted den kan følge med på det som skjer, mens foreldrene kan få armene frie til å gjøre husarbeid. Vi har brukt vår masse! Det skal riktig nok sies at ekspertene anbefaler at de små ligger/sitter i vippestolen i en halvtime om dagen, men når det eneste som hjalp på kolkksmertene var å bli vippet i søvn, så gjorde vi det. Nå synes Oline Viola at vippestolen er kjempe moro å sitte i også, for nå vipper hun den selv og leker med leken som festes på. Du kan lese mer om vippestolen HER.







Barnevognen
Barnevognen hadde jeg nok ikke klart meg uten i det hele tatt. Det tror jeg gjelder for folk flest også. Eller, det finnes jo de babyene som ikke trives i vogna og da vet jeg at bæresjal har vært redningen for mange. Oline Viola har som babyer flest trivdes veldig godt i vogna, så den har blitt brukt mye og vil nok bli brukt like mye i tiden fremover. Bagdelen på vogna vår er romslig og lang, og nå som andre i barselgruppa mi må bytte til sportsdelen på vogna fordi bagen har blitt for liten så kan vi fortsette å bruke bagen en god stund til. Det liker jeg veldig godt med den.



Vogna har vi brukt masse på trilletur, shopping og masse mer. Du kan lese mer om selve vogna HER

Bilstolen

Bilstol er det noe jeg føler at absolutt alle burde ha, selv de uten bil. Det er så greit å ha for eksempel når man blir tilbudt skyss. Vi har brukt vår så og si hver dag siden den dagen vi dro fra sykehuset. Vi har bilstolen Maxi-cosi pebble plus med tilhørende base. Basen kan også brukes på bilstol nummer 2, så da slipper vi å kjøpe ny. Bilstolbasen er jeg forresten utrolig glad for å ha kjøpt. Det er ikke påbudt med base, men den gjør hverdagen tusen ganger enklere. Det er bare å klikke stolen på, noe som naturligvis tar mindre tid enn å feste stolen med bilbelte. 







Adaptere til bilstol for barnevogn 

Disse er virkelig verdt hver eneste krone. Når jeg bare skal kjapt inn på butikken kan jeg bare klikke på disse på vogna og feste på bilstolen. Det er virkelig gjort på 1-2-3! Jeg prøvde en gang å gå på butikken med bare bilstolen, og det ble fort veldig tungt. Alternativet var jo å legge henne over i selve vogna, men når hun sov så fredelig fristet det lite å plukke henne opp av bilstolen. Disse har reddet meg mange ganger!



Babygym og lekematte

Dette brukte vi ikke de første to-tre ukene, men siden den første gangen hun fikk prøve å ligge å leke seg enten under babygymen eller på lekematta så har hun villet ligge der hver dag. Hun elsker å utforske og oppdage nye ting. I starten lå hun bare i fem minutter om gangen, om jeg husker rett, men ettersom hun har blitt større har hun lekt seg mer og mer på matta. Det har vært kjempe bra for henne og hennes utvikling, i tillegg til at det har vært helt supert for meg å få armene fri til andre ting. 



Bedside senga

Oline Viola har siden hun ble født blitt ammet i søvn i samme seng som meg og Joakim, men når hun har sovnet har jeg flyttet henne over i hennes egen seng, noe som har vært veldig godt. Det er veldig koselig å ligge ved siden av henne, men om natta liker jeg å kunne røre på meg uten å være redd for å komme borti henne. I tillegg er det jo langt mindre sjanse for krybbedød om babyen ligger for seg selv i egen seng. Vi valgte da å ha bedside seng, som er en babyseng ved siden av senga vår. Det har gjort det veldig lett for meg de gangene jeg har måttet amme om natta. Å stå opp og trå på det kalde gulvet for å gå til en seng lengre unna vår har ikke fristet. 



Håper dette har vært til hjelp for noen!

Oline Viola har tatt natta nå, og jeg håper at hun sover feberfri hele natta. Hun tok vaksine i dag, og da er det fort gjort å bli litt uvel og få feber, noe jeg naturligvis håper hun slipper. Jeg skal snart gå å finne senga jeg også kjenner jeg, men før det så tenkte jeg å prøve meg på noen lettvinte snacksoppskrifter som jeg har veldig lyst til å dele med dere. Det vil i såfall bli noen sunnere snacksalternativ. Er det noe dere kunne tenke dere? 

 

 

Det kommer til å bli tøft...

Hei dere! 

Nå er det virkelig på tide med en liten oppdatering her. Jeg tror ikke jeg har gitt dere en enkel hverdagsoppdatering siden onsdag, og det er jo egentlig litt synd, for jeg vet jo hvor godt tatt i mot det blir at jeg slipper dere litt mer inn på hverdagen vår. Jeg skal prøve å bli flinkere til å gjøre det litt oftere, det lover jeg! 

I forrige uke var det knallsol hver dag, og ettersom det var meldt snø til helga valgte jeg å utnytte det best mulig med å ta med Oline Viola på masse trilleturer. Det er jeg virkelig glad for at jeg gjorde, for her i Trondheim skifter været raskere enn jeg skifter bleier. Snøen meldte sin ankomst som forventet i helga, så vi har ikke vært ute og gått noe. Vi har dog hatt noe å gjøre hele helga, så vi har heldigvis ikke kjedet oss. På lørdag feiret vi mammas bursdag ute på restaurant og i går hadde vi besøk av svigermoren og svigersøsteren min. 







Jeg har holdt en knapp på at solen ville komme tilbake når helga var over, og når jeg sto opp så skinte sola inn vinduet - så deilig! Jeg har fått gjort litt husarbeid mens jeg har forsikret meg om at solen var kommet for å bli. Så nå, endelig, tenker jeg å ta med meg vogna å gå meg en tur. Vi har dessverre solgt bilen min, så jeg kan ikke kjøre til kysten og gå tur der, som jeg aller helst kunne tenkt meg, men det er jo mange fine plasser jeg kan gå tur her også. Vi bor faktisk rett ved bymarka, så kanskje jeg skal gå meg en tur i den. 

I morgen skal vi på 5-månederskontroll med Oline Viola, og jeg kjenner at jeg gruer meg litt til at hun skal ta vaksine. Jeg gruet meg ikke første gangen, fordi jeg selv aldri har vært redd for vaksiner og stikk. Men når de stakk i henne sist gang var jeg ikke like tøff lenger. Å høre den vesle, uskyldige jenta mi gråte i panikk og smerte var noe av det verste jeg har opplevd. Jeg vet likevel at det kommer til å gå fort over, og det er en stor trygghet. 

Nå skal vi endelig rusle oss en tur ut. Håper dere har en fin start på den nye uken! :-) 

Oline Viola 5 måneder



Fem måneder har gått siden Oline Viola ble født. Tenk at det er faktisk over halvparten av tiden på svangerskapet! Jeg husker at jeg begynte å blogge på samme tid som gravidappen min visste at jeg 50% av svangerskapet var overstått. Jeg hadde da altså omtrent fem måneder igjen av svangerskapet. De fem månedene gikk kjempe tregt i forhold til de siste fem månedene. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, er det ikke det de sier? Vel, det stemte her i alle fall. Oline Viola var absolutt verdt vente tiden.

Hun er nå over 7,5 kg. Helsestasjonen holder stengt på søndager, men på tirsdag skal vi på 5-måneders kontroll, så vi skal veie og måle da. Det som er sikkert er at hun har blitt over dobbelt så tung som den dagen hun ble født. Det synes ekstra godt på bilder av henne i vippestolen at hun har blitt større. Jeg skal huske på å finne fram bilder så dere får se den store forskjellen. 



Hun har blitt en helt egen person, med sin helt egen personlighet. Hun skal aller helst få med seg alt, og blir lett frustrert om hun ikke får spise og se på alle rundt seg samtidig. Matingen hadde vært så mye lettere om hun hadde skjønt at det ikke er mulig. Ikke enda i alle fall, for nå får hun bare morsmelk. Om en måned så skal hun få smake på litt avokado, gulrot, eggeplomme, banan og pære. Selv om vi begge trives veldig med ammingen og jeg gruer meg litt til hun ikke lenger vil ligge i armene mine for å spise så gleder jeg meg veldig til å la henne få smake på litt ordentlig mat. Om noen har andre tips til hva hun kan få smake ved 6-månedersalder så legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet :-)



Nå ler hun mye oftere enn forrige måned, og i går når jeg lå og lekte med henne på lekematta så lo hun i ett sett, og det helt uten grunn. Hver gang hun så meg så skrattlo hun, haha. Joakim var overbevist om at hun syntes at jeg var litt rar, og fikk det hele på film. Sjønne, lille jenta mi som har blitt så stor. Hun gir meg så ufattelig masse glede at jeg lett kunne gjort dette ti ganger til. 

De siste to ukene har hun hatt det jeg tror er et utviklingstrinn der hvor hun har fått en slags frykt for å bli forlatt. Jeg har lest at det er ganske vanlig i denne alderen. Jeg merker at hun ikke har villet ligge i bilstolen og at hun noen kvelder våkner etter et par timer fordi hun ikke finner meg. Så lenge jeg er i rommet sover hun fortsatt natten rundt, men noen netter våkner hun for litt mat. Jeg har en mistanke om at det kan være for at hun bare er tørst også, for i det siste har det vært fryktelig varmt på soverommet vårt, faktisk så varmt at jeg har måttet stå opp for å drikke litt vann.



Jeg har forresten stor tro på at dette utviklingstrinnet nærmer seg slutten og at vi har en fantastisk tid i vente ♥

Gratulere med dagen, kjære mamma!



Kjære mamma. 

Takk for at du har vært med på å forme meg til den jeg er blitt i dag. Takk for at du alltid har vært en fantastisk støttespiller og min beste venn. Venner kommer og går, men foreldre står. Det har jeg lært. Jeg vet at uansett hva som skjer så vil vi aldri gli fra hverandre. Bare se, jeg klarte ikke en gang å flytte mer enn tre minutter fra deg og pappa. Jeg er evig glad for at du er mammaen min, og for at du er bestemor til Oline Viola. Det er få jeg stoler på så mye som deg til å ta vare på datteren min. Jeg vet at du tar like godt vare på henne som du har tatt vare på meg og det varmer hjertet mitt og gjør at jeg føler meg fullstendig trygg. Du tenker alltid på hva som er best for alle andre, og Oline Viola er intet unntak. 

Du har oppmuntret meg til å bli en selvstendig jente med tro på meg selv. Du har pushet meg til å ta sjanser, og støttet meg når det ikke har gått min veg. Jeg har alltid kunne fortalt deg om det som har vært på tankene mine. Jeg kunne trygt fortelle deg at jeg syntes det var ubehagelig at vennene mine drakk når vi var yngre, fordi jeg visste at du ikke ville misbruke informasjonen mot meg. Det har jeg alltid satt stor pris på. Jeg kan komme til deg med hva som helst, og du finner alltid hjelpende ord. 

Nå som jeg har blitt mamma selv er det ingen jeg ringer oftere enn deg. Ikke en gang Joakim. Det er så mye jeg lurer på, og så mye du har svar på. Hva jeg skulle gjort uten deg, vet jeg ikke. Du har lært meg å være selvstendig, samtidig er det ingen andre jeg spør om så mye som jeg spør deg. Du har alltid det rette svaret. Det trenger ikke være mer enn "dette kan du" eller "du vet best selv". Å vite at du mener at jeg klarer noe, er mer enn nok for meg. 

Jeg håper at jeg klarer å bli noe i nærheten av så god mamma for Oline Viola, som det du er for meg. Elsker deg ♥

Superenkel oppskrift på supergode proteinrundstykker!

I dag har jeg laget verdens enkleste rundstykker, og de ble supergode! De var så enkle at å ha en baby som trengte oppmerksomhet var slettes ikke en utfordring. I tillegg til å være veldig enkel å lage så er de veldig sunne, og ikke minst gode! De er stappfulle av protein, noe jeg er sikker på at alle sammen burde lære å spise mer av. Jeg tror at folk flest spiser for lite protein, i alle fall er det noe jeg sliter med å få i meg nok av. Som om ikke alt dette skulle være nok, så er de glutenfrie, noe som er et stort pluss for de med glutenallergi!



Håper dere prøver denne oppskriften, og at de faller i smak. :-)

400g cottage cheese
4 egg
2ts bakepulver
400g havregryn

Bland de tre første ingrediensene med en stavmikser, før du tilslutt tilsetter havregryn og mikser det inn til en deig. Rull de til rundstykker, gjerne fukt hendene med litt vann så de ikke klebrer seg. Jeg fikk 14 stk, men om du ønsker de litt større er det fult mulig. 











Stekes på varmluft på 180-200 grader celsius. I den originale oppskriften står det 200 grader, men min ovn er litt varmere enn ovner flest så jeg stekte de på 180. 



Oppskriften er hentet fra denne bloggen

hits