Oline Viola 5 måneder



Fem måneder har gått siden Oline Viola ble født. Tenk at det er faktisk over halvparten av tiden på svangerskapet! Jeg husker at jeg begynte å blogge på samme tid som gravidappen min visste at jeg 50% av svangerskapet var overstått. Jeg hadde da altså omtrent fem måneder igjen av svangerskapet. De fem månedene gikk kjempe tregt i forhold til de siste fem månedene. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, er det ikke det de sier? Vel, det stemte her i alle fall. Oline Viola var absolutt verdt vente tiden.

Hun er nå over 7,5 kg. Helsestasjonen holder stengt på søndager, men på tirsdag skal vi på 5-måneders kontroll, så vi skal veie og måle da. Det som er sikkert er at hun har blitt over dobbelt så tung som den dagen hun ble født. Det synes ekstra godt på bilder av henne i vippestolen at hun har blitt større. Jeg skal huske på å finne fram bilder så dere får se den store forskjellen. 



Hun har blitt en helt egen person, med sin helt egen personlighet. Hun skal aller helst få med seg alt, og blir lett frustrert om hun ikke får spise og se på alle rundt seg samtidig. Matingen hadde vært så mye lettere om hun hadde skjønt at det ikke er mulig. Ikke enda i alle fall, for nå får hun bare morsmelk. Om en måned så skal hun få smake på litt avokado, gulrot, eggeplomme, banan og pære. Selv om vi begge trives veldig med ammingen og jeg gruer meg litt til hun ikke lenger vil ligge i armene mine for å spise så gleder jeg meg veldig til å la henne få smake på litt ordentlig mat. Om noen har andre tips til hva hun kan få smake ved 6-månedersalder så legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet :-)



Nå ler hun mye oftere enn forrige måned, og i går når jeg lå og lekte med henne på lekematta så lo hun i ett sett, og det helt uten grunn. Hver gang hun så meg så skrattlo hun, haha. Joakim var overbevist om at hun syntes at jeg var litt rar, og fikk det hele på film. Sjønne, lille jenta mi som har blitt så stor. Hun gir meg så ufattelig masse glede at jeg lett kunne gjort dette ti ganger til. 

De siste to ukene har hun hatt det jeg tror er et utviklingstrinn der hvor hun har fått en slags frykt for å bli forlatt. Jeg har lest at det er ganske vanlig i denne alderen. Jeg merker at hun ikke har villet ligge i bilstolen og at hun noen kvelder våkner etter et par timer fordi hun ikke finner meg. Så lenge jeg er i rommet sover hun fortsatt natten rundt, men noen netter våkner hun for litt mat. Jeg har en mistanke om at det kan være for at hun bare er tørst også, for i det siste har det vært fryktelig varmt på soverommet vårt, faktisk så varmt at jeg har måttet stå opp for å drikke litt vann.



Jeg har forresten stor tro på at dette utviklingstrinnet nærmer seg slutten og at vi har en fantastisk tid i vente ♥

Gratulere med dagen, kjære mamma!



Kjære mamma. 

Takk for at du har vært med på å forme meg til den jeg er blitt i dag. Takk for at du alltid har vært en fantastisk støttespiller og min beste venn. Venner kommer og går, men foreldre står. Det har jeg lært. Jeg vet at uansett hva som skjer så vil vi aldri gli fra hverandre. Bare se, jeg klarte ikke en gang å flytte mer enn tre minutter fra deg og pappa. Jeg er evig glad for at du er mammaen min, og for at du er bestemor til Oline Viola. Det er få jeg stoler på så mye som deg til å ta vare på datteren min. Jeg vet at du tar like godt vare på henne som du har tatt vare på meg og det varmer hjertet mitt og gjør at jeg føler meg fullstendig trygg. Du tenker alltid på hva som er best for alle andre, og Oline Viola er intet unntak. 

Du har oppmuntret meg til å bli en selvstendig jente med tro på meg selv. Du har pushet meg til å ta sjanser, og støttet meg når det ikke har gått min veg. Jeg har alltid kunne fortalt deg om det som har vært på tankene mine. Jeg kunne trygt fortelle deg at jeg syntes det var ubehagelig at vennene mine drakk når vi var yngre, fordi jeg visste at du ikke ville misbruke informasjonen mot meg. Det har jeg alltid satt stor pris på. Jeg kan komme til deg med hva som helst, og du finner alltid hjelpende ord. 

Nå som jeg har blitt mamma selv er det ingen jeg ringer oftere enn deg. Ikke en gang Joakim. Det er så mye jeg lurer på, og så mye du har svar på. Hva jeg skulle gjort uten deg, vet jeg ikke. Du har lært meg å være selvstendig, samtidig er det ingen andre jeg spør om så mye som jeg spør deg. Du har alltid det rette svaret. Det trenger ikke være mer enn "dette kan du" eller "du vet best selv". Å vite at du mener at jeg klarer noe, er mer enn nok for meg. 

Jeg håper at jeg klarer å bli noe i nærheten av så god mamma for Oline Viola, som det du er for meg. Elsker deg ♥

Superenkel oppskrift på supergode proteinrundstykker!

I dag har jeg laget verdens enkleste rundstykker, og de ble supergode! De var så enkle at å ha en baby som trengte oppmerksomhet var slettes ikke en utfordring. I tillegg til å være veldig enkel å lage så er de veldig sunne, og ikke minst gode! De er stappfulle av protein, noe jeg er sikker på at alle sammen burde lære å spise mer av. Jeg tror at folk flest spiser for lite protein, i alle fall er det noe jeg sliter med å få i meg nok av. Som om ikke alt dette skulle være nok, så er de glutenfrie, noe som er et stort pluss for de med glutenallergi!



Håper dere prøver denne oppskriften, og at de faller i smak. :-)

400g cottage cheese
4 egg
2ts bakepulver
400g havregryn

Bland de tre første ingrediensene med en stavmikser, før du tilslutt tilsetter havregryn og mikser det inn til en deig. Rull de til rundstykker, gjerne fukt hendene med litt vann så de ikke klebrer seg. Jeg fikk 14 stk, men om du ønsker de litt større er det fult mulig. 











Stekes på varmluft på 180-200 grader celsius. I den originale oppskriften står det 200 grader, men min ovn er litt varmere enn ovner flest så jeg stekte de på 180. 



Oppskriften er hentet fra denne bloggen

Det er ikke alltid så fint som det ser ut til å være

Jeg og Joakim er relativt unge foreldre, selv om det finnes veldig mange som er blitt foreldre i en mye yngre alder enn oss også. Vi var begge 18 år når vi fant ut om graviditeten, innen Oline Viola rakk å komme til verden hadde vi begge fylt 19 år. Nå er Joakim blitt 20, og jeg blir 20 til høsten. Selv om det høres ganske voksent ut i forhold til de som får barn når de er 14, 15 og 16 så er det ganske ungt. 

På tross av vår unge alder så har vi klart oss veldig godt. Vi eier vår egen leilighet, vi har to biler og Oline Viola har alt hun trenger og litt til. Jeg ønsker ikke å gå inn på hvordan vi har kommet oss hit i dag, fordi jeg synes at økonomi er ganske personlig. Jeg føler jeg likevel står med et ansvar på meg ettersom jeg skriver her til så mange andre. Jeg har mange unge lesere som synes at det er veldig søtt å ha baby. Jeg deler bilder av at Oline Viola smiler, og skriver stolt om alt hun oppnår. Selv om jeg prøver å skrive ærlig kan det fort virke som en drøm på roser. 

Jeg prøver å skrive om hvordan jeg opplever det når Oline Viola er syk, eller når hun har grått i flere timer i strekk. Samtidig er det veldig viktig for meg å ikke brette ut om hennes personlig informasjon. Det finnes jo grenser for hva jeg anser som greit å dele. Da er det veldig vanskelig å få frem begge sider, og fremstå 100% åpen om alt det som oppleves som tøft. Jeg kom plutselig til å tenke på at jeg selv syntes det var veldig søtt med de små babyene når jeg var yngre. Jeg elsket å holde de, til og med skifte bleie. 


Dette er meg som skifter bleie på en baby for noen år siden.

Hvorfor skulle ikke jeg klare å ta vare på en baby når jeg til og med klarte å skifte en bleie? Jeg husker veldig godt at det var det jeg tenkte når jeg fikk skifte bleie på en liten baby for noen år tilbake. Mammablogger var jo allerede en ting og jeg som mange andre på min alder leste de. Bilder av små, søte babyer i verdens minste klær. Trilleturer, shopping og cafébesøk virket svært fristende slik det ble fremstilt. 

Jeg fikk meg et lite sjokk når jeg innså at jeg var blitt en av disse mammabloggerne som skrev om alt det som er så koselig. Jeg kan jo ikke gjøre så mye annet heller, for jeg vil ikke skrive om private ting som angår Oline Viola. Jeg gjør så godt jeg kan for å skrive om følelser og personlig meninger jeg har, men det er heller ikke alltid like lett. Det er derfor veldig viktig for meg å få frem nå en gang for alle at alt ikke er så rosenrødt som jeg skal ha det til her inne. 

Å være forelder er en fulltidsjobb. Man må alltid være tilstedet og aldri kan man slippe babyen ut av synet. Man må passe på så babyen har det varmt, men ikke for varmt. Man må kunne se når babyen ikke er frisk. Man må kunne lage mat, helst sunn og hjemmelaget mat. Kanskje må man bære på babyen i flere timer i strekk, fordi det er det eneste som hjelper mot magevondt...

Poenget mitt er at alt ikke er så fint som det ser ut til. Jeg grøsses enda av tanken på en kommentar jeg fikk for en stund tilbake fra ei jente. Hun syntes at det så veldig koselig ut å ha baby, og at hun selv ønsket seg en. Alt som manglet var å bestemme hvem av kompisene sine hun kunne tenke seg å ha som barnefar. Jeg håper virkelig at det var litt spøk i den kommentaren, og at det går bra med den jenta i dag. For å få en baby er ikke bare bare, og slettes ikke noe man får med en kompis for moros skyld.

Når man har blitt mamma eller pappa så er man det for resten av livet. Man skal ikke bare få en søt liten baby som passer i de minste klærne. Man skal være der og følge opp barnet til det blir voksent selv, og selv ikke da er jobben over. Den lille babyen du ser bilder av her inne på bloggen min skal begynne i barnehagen til høsten. Hun skal lære å ta tran, hun skal lære å bruke hjelm når hun sykler og hun skal lære å holde seg unna bilvegen. Det er så mye hun skal lære, og så mye jeg skal følge henne opp på. Det er så viktig for meg at dere også får vite det, og at dere forstår at å få en baby ikke bare er søtt og koselig, og noe man gjør i en liten periode og bytte ut når man blir sliten og lei.

Det gikk bedre enn forventet

Himmelen var helt blå, foruten om den gule solen som skinte og varmet kropp og sjel. Fuglene kvitret og det fantes ikke snø å se. Denne dagen blir bra var det jeg tenkte jeg da jeg gikk ut døren i går. Men som lyn fra klar himmel slo det meg hvorfor jeg hadde gått ut døren den morgenen. Oline Viola skulle på en oppfølgningstime på sykehuset etter at hun var innlagt på isolat i slutten av februar. Jeg ønsker ikke å si noe om hva som feilet henne, og hvorfor vi skulle tilbake, men det føles veldig unaturlig å ikke skrive noe om dagen i det hele tatt.

Jeg hadde gruet meg veldig til selve undersøkelsen og ikke minst til å få resultatet fra legene. Jeg har lest at undersøkelsen kunne være veldig ubehagelig, og det er jo ikke enkelt å trøste en baby som ikke klarer å forstå at det er for dens beste. Heldigvis gikk det mye bedre enn jeg hadde forventet. Oline Viola lå og smilte og lo under selve undersøkelsen og var helt rolig på samtalen med legen, til tross for at hun var overtrøtt. Dagen i går ble tydeligvis mye bedre enn hva jeg tenkte den ville bli. 



Resultatet fra legene var langt fra det verste, nå er det et halvår til hun skal tilbake på neste undersøkelse, så det er et godt tegn. Oline Viola har også fått en slags bilstolskrekk. Hun hyler med en gang hun blir satt i bilstolen, og det er slettes ikke likt henne. Men når vi dro fra sykehuset i går og jeg satte henne i bilstolen og satt meg i førersetet så hadde hun sovnet på tiden jeg brukte på å lukke den ene døren og åpne den andre. Helt utrolig! 

Det var som sagt knallsol i går, og det måtte jeg utnytte. Det er jo meldt snø til helgen igjen, så vi kan ikke sitte inne når det er så fint ute som det var i går. Jeg tok derfor med meg Oline Viola på nok en trilletur, denne gangen sammen med tre av mine venninner. Det var kjempe koselig. Vi gikk Ladestien, dere som bor i Trondheim vet kanskje hvor utrolig fint det er der. Utsikten er helt nydelig, og det er mange benker på vegen som man kan raste på. Når vi kom fram til enden av stien grillet vi litt mat før vi snudde og gikk tilbake. Det var så herlig! 







Jeg rakk ikke oppdatere dere i går for når vi kom hjem fra turen så måtte jeg vise fram bilen min til noen som ønsker å kjøpe den. Det ble litt stress ettersom Joakim var på jobb og jeg ikke får bilstolen inn i den lille bilen. Mamma stilte heldigvis opp og passet Oline Viola mens jeg dro å visste fram bilen. Jeg tror og håper at hun vil kjøpe den, vi skal få høre mer fra henne i dag. Likevel er det veldig trist om hun vil kjøpe den, for da må jeg levere fra meg bilen allerede i morgen. Når jeg kjøpte den hadde jeg jo ikke noen planer om å bytte til stasjonsvogn i nærmeste framtid. Jeg elsker bilen, og håper at jeg en gang kan få en liten  Fiat 500 igjen. Nå er det viktigere ting enn jentebil som trengs. 

Håper dere har en fin onsdag ♥

Dette ser jeg fram til #2

17. mai - Jeg elsker 17.mai og synes i grunn at dagen slår både bursdager, julaften og nyttårsaften. I fjor på 17.mai gikk jeg i russetoget, og i år skal dagen feires sammen med min datter som er nesten et halvt år. Det er så mye som kan skje på bare ett år! 



Oline Violas første sommer - 1. juni er det offisielt sommer, og Oline Violas første. Jeg gleder meg så vanvittig mye til det grønne gresset, blomstene og den varme sola. Jeg har også stor tro på at hun kommer til å lære seg å gå i løpet av sommermånedene, så det kommer til å bli kjempe moro. Tenk så mye gøy vi skal få oppleve, og hvor mye vi skal få være ute med Oline Viola uten at hun må ligge i vogna. I dag er det 45 dager igjen :-)





Gabriel Iglesias - Jeg og Joakim skal på komedieshow med Gabriel Iglesias, også kalt Fluffy. Han kommer til Trondheim 7. juni og Joakim og jeg har fått billetter av mamma og pappa i gave i mot at de fikk sitte barnevakt. Jeg vet at Iglesias er hysterisk morsom, så om jeg klarer å dra fra Oline Viola så kommer det til å bli en veldig fin kveld.  I dag er det 51 dager igjen :-)



Robbie Williams - Nok et event mamma har kjøpt billetter til. Denne gangen blir det jeg og hun som skal, mens Joakim skal være med Oline Viola. Jeg er fullstendig trygg på at Joakim klarer å være med henne alene, og om noe skulle oppstå så bor vi kun en ti minutters gangavstand fra konsertarenaen. Jeg har aldri vært en blodfan av Williams, men det blir garantert en fin kveld med bra musikk sammen med mamma og tantene mine. Konserten er 1. august og i dag er det 106 dager til :-)



20-årsdagen min - Skal jeg være helt ærlig så strever jeg ikke etter å bli 20, plutselig føler jeg meg så gammel, haha! Er det noe jeg ser frem til så må det være å invitere venner og familie på kake. Jeg elsker å feire ting, og dette skal feires selv om jeg ikke feirer den som andre 20-åringer. Jeg har bursdag 3.oktober og det er 169 dager igjen :-)

Ørjan Burøe - 7. oktober kommer det nok en komiker til Trondheim, og mamma og pappa har kjøpt billetter til dette showet også. Spesielt mamma er veldig gira på å få sitte barnevakt for barnebarnet sitt. Jeg tror det vil bli lettere å dra fra henne i oktober, da er hun jo nesten ett år gammel. Jeg gleder meg ikke til å dra fra Oline Viola, men jeg gleder meg veldig til å se hele showet. Vi har jo sett deler av det på Bloggerne, og det virket jo veldig bra. I dag er det 173 dager igjen :-)



Første dag i barnehagen - Oline Viola har fått barnehageplass fra og med 1. november og jeg grugleder meg til den store dagen. Jeg vil aller helst bare stoppe tiden og ta inn alt, men jeg vet også at hun kommer til å ha utrolig godt av å være i barnehagen sammen med andre barn. Mye kan endre seg fram til november, men for øyeblikket er hun veldig lite sjenert og det hjelper veldig. 

Oline Violas ettårsdag - Tenk at den lille babyen min skal bli ett år. Det kommer til å føles veldig rart å ha en ett-åring i hus, men rart på en god måte. Jeg gleder meg veldig til å invitere familie og fadderne til hennes første bursdagsselskap. Det blir så stas! I dag er det 221 dager igjen :-)



 

En fin, men skremmende beskjed



For noen uker siden fikk vi en mail med en gladnyhet. Jeg kan likevel ikke unngå å se på nyheten som litt skremmende. Oline Viola har fått barnehageplass fra 1.november. Det er naturligvis veldig bra ettersom jeg har planer om å fortsette på studiene etter permisjonen min. Jeg har i utganspunktet permisjon frem til 1.november, men det kan hende jeg starter litt senere, avhengig av hva NTNU bestemmer seg for. 

De som er født sent på året får jo egentlig ikke barnehageplass de året de fyller ett år. Når vi fant ut at vi ventet et barn i slutten av november stålsatte vi oss på å måtte ha Oline Viola hjemme til august det året hun fyller to år. Like etter at hun ble født ble reglene endret, slik at de født i november også fikk barnehageplass det året de fyller ett år. Jeg har tenkt på det i ettertid, at hun kunne jo blitt en uke eller to på over termin og blitt født i desember. Da hadde hun ikke fått barnehageplass i år, mest sannsynlig. 

Jeg er veldig lettet over at hun har fått plass i barnehagen, samtidig som jeg gruer meg veldig til å etterlate henne i barnehagen for første gang. Jeg synes for øyeblikket at hun er for liten til å begynne i barnehagen når hun er 11 måneder. Jeg trøster meg med at jeg selv gikk i barnehagen da jeg var ni måneder fordi min mamma studerte, og jeg har aldri tatt skade av det. 

Det kommer nok til å bli verst for oss foreldrene. Joakim snakker om at barnehagen burde henge opp bilde av meg og han på plassen hennes slik at ingen av de ansatte sender henne hjem med en fremmed. Han sier også at vi må gjøre grundige sjekk på de ansatte, før vi forlater henne der. Det er nok å overreagere en smule, men samtidig er jeg veldig enig med han. Oline Viola er det viktigste, mest dyrebare vi har og vi vil naturligvis at hun skal være trygg og ha det godt.

Å ikke være med henne til en hver tid for å passe på virker veldig skummelt, men heldigvis bor vi i et land med gode barnehager der hvor de ansatte har en bra utdanning og generelt er gode omsorgsmennesker. Det gjør det hele litt bedre. I tillegg vet jeg jo at Oline Viola, som barn flest, har veldig godt av å sosialisere seg med andre barn. 

Vi må nyte det mens vi kan

Hei dere!

Det har blitt litt lite blogging fra meg de siste dagene og det skyldes at jeg som nevnt er på hytta med familien min. Jeg setter så stor pris på alle dere som er inne og leser og jeg ville ikke skuffe dere når dere klikker inn på bloggen. Derfor er det litt vanskelig å la være å skrive til dere og oppdatere. Samtidig er det så viktig for meg å være i nuet, spesielt nå som vi er på hytta sammen med mine besteforeldre. Vi ser ikke de så veldig ofte og da frister det lite å ta opp macen for å jobbe.

Nå har Oline Viola sovnet og mamma og bestemor er borte i nabohytta til gammelonkelen min, så jeg tenkte at jeg skulle stikke innom og vise dere noen bilder fra dagen, selv om jeg ikke rekker å skrive så veldig mye før de kommer tilbake.

Dette er vel grunnen til at vår lille jente ble så nydelig! Se så svart den pølsa er da, haha! :-)

Oline Viola vant sin første tegnekonkurranse. Det skal sies at de trakk tilfeldig blant tegningene til barna, men jeg var likevel veldig kry da onkelen hennes bar henne fram på påskebassaren for å hente premien. :-)

Nå hører jeg at mamma og bestemor er kommet tilbake, så da skal jeg gå å spille litt kort med de og høre på lokalradio. I går vant jeg en konkurranse på radioen og det var jo litt moro.

Håper dere har en fin påske, alle sammen!

Påsken slik jeg husker den



Påsken 2008 er den beste påsken jeg kan huske. Vi var på hytta hele familien på min mamma sin side. Jeg, mine to brødre, mamma, pappa, mine to tanter, mine to onkler, mine 4 søskenbarn og sist men ikke minst bestemor og bestefar. Jeg var 10 år det året og mine søskenbarn var vel mellom 1 og 5 år ca, og de er så søte på bildene når jeg blar i albumet. Familie er så viktig, og jeg er så heldig som har vokst opp i en så herlig en! Nå har jeg til og med vært så heldig at jeg har fått skapt min egen liten familie. 

Jeg håper at vi kan skape minst like mange herlige minner sammen med Oline Viola som det jeg har på denne hytta!

I 2008 var det så ufattelig mye snø, og det var umulig å måke den bort fullstendig, så onkelen min var oppe tidlig en dag, før alle oss andre, og lagde stier i snøen. Han stablet klosser av snø, nesten to meter høye. Han lagde flere veier og alle ledet til bålplassen som var i midten. Der satt de voksne å grillet pølser så barna fikk når de omsider stakk innom etter lek i "labyrinten". For de minste var det også laget snarveier i veggene som man kunne krype gjennom for å komme på den andre siden. Åh, så mye moro vi hadde det! 


Mamma og pappa ♥






Mamma og meg ♥ 






Lillebroren min Johannes, som nå er 12 år ♥ 

Dessverre er det ikke like mye snø i år. Jeg har håpet på like mye snø i ni år nå, så jeg får nesten begynne å godta at det ikke kommer like mye snø lenger. Det er uansett veldig koselig med den snøen som er her. Oline Viola begynner nå å bli stor nok til å være ute uten å ligge i vogna, og det synes jeg er veldig moro. Antageligvis husker hun ikke noe av snøen når den kommer igjen i november, men det er veldig gøy å se at hun legger merke til den. 

Nå skal vi kle på oss og gå ut å tenne bål i snøen, også skal vi grille og kose oss ute i det fine været. Min eldste lillebror Sander har tatt med seg Joakim på snøscootertur, så når de kommer tilbake skal vi dra på påskebassar. Det blir gøy det! 

 

Endelig er vi her!

Det er så godt å være fremme, endelig! Jeg har sett frem til dette i lang tid nå. Påske, snø, sol og alt som hører med. Vi har reist opp på fjellet og skal være her i noen dager. Det har vært ufattelig bra vær i dag, så å sitte i bil i et par timer var på en måte litt kjedelig når vi heller kunne gått en tur ute, men det var på en annen side veldig fint føre og masse fint å se på vegen.

Før vi kjørte oppover hit var jeg på kjøpesenteret for å se etter vinterdress til Oline Viola, men dessverre fantes det ikke noe i 74 eller mindre. Det var forresten helt kaos på kjøpesenteret i dag, jeg har vært der kjempemange ganger og jeg har aldri opplevd lignende. Anbefaler ingen å være så sent ut med påskehandelen som det jeg var..

Oline Viola hadde akkurat sovnet når jeg begynte å skrive på dette, men nå har hun våknet igjen så nå ammes hun i søvn. Om ikke lenge kommer også mamma og brødrene mine hit, så da skal vi spille kort og kose oss sammen - uten telefon og jobb. Vi snakkes igjen om ikke så alt for lenge! Håper dere har en fin start på påsken.

I går tok jeg med Oline Viola utenlands

Hei og god formiddag!



Her er dagen i full sving, jeg har vasket litt klær, vasket kjøkkenet  og spist frokost. Oline Viola har lekt på lekematta si i mellomtiden, og ligger nå og sover sin første dupp. Når hun våkner tenker jeg at jeg skal kle på henne og gå en tur ut. Det har snødd veldig mye her i Trondheim, men nå er det helblå himmel og strålende sol! Det fristet lite å gå ut i snøstormen, men nå får jeg skikkelig påskefølelse, så å kle på seg å gå tur nå tror jeg hadde vært midt i blinken for både meg og Oline Viola! 

I morgen eller på torsdag reiser vi på fjellet, og jeg gleder meg kjempemasse! Det er noe helt spesielt med å være på fjellet når det er påske. Mulig jeg bare har vært veldig heldig opp gjennom årene, men det har alltid vært strålende sol og hvit snø. Og det er ingen bedre måte å feire påska på enn å gå på ski, bygge snøhuler og sole seg med en kvikk-lunsj. Helt spesielt synes jeg det er når barna får hver sin rebus, slik at de kan jakte på påskeegg på påskeaften. Oline Viola er for liten i år, men gud som jeg gleder meg til å stelle i stand det neste år! 

I går bestemte jeg meg for å kjøre til Sverige en tur for å handle litt mat. Mamma og lillebroren min Johannes ble med de også. Faktisk så ble det Oline Violas førte utenlandstur! Det er jo litt stas, selv om det bare var rett over grensa. Jeg gleder meg til å ta henne med andre plasser i verden, på hennes første sydentur, hennes første storbyferie og hennes første tur til Legoland. Det blir så gøy! 

Jeg savner dette med å gå gravid

Graviditeten med Oline Viola er noe av det fineste jeg har opplevd. Jeg hadde veldig få plager i svangerskapet og nøt rett og slett hvert eneste minutt av det. Jeg vet at veldig mange er uheldige og opplever svangerskapskvalme, bekkenløsning og mer, så jeg vet å sette pris på at jeg kunne gå gjennom svangerskapet uten problemer. Selv om jeg nøt det å gå gravid hele vegen, savner jeg det veldig allerede. Jeg var litt utålmodig de siste dagene, men nå kunne jeg gjerne tenkt meg å ha gått gravid litt lenger.

Dette savner jeg med å gå gravid:

  • Magen! Uten tvil! Det var veldig vanskelig å finne klær som jeg passet og som i tillegg var fine, men jeg elsket den. 
     
  • Spenningen - Fra det øyeblikket jeg tok testen bar jeg på en enorm spenning. En litt skummel, men samtidig veldig god følelse. Kom det til å gå bra? Var babyen frisk? Var det en jente eller en gutt? Hvordan ville jeg bli som mamma? Hvordan ville babyen se ut? 


     
  • Romantikken - Å gå gravid er utrolig romantisk. Jeg kjente på en enorm forelskelse ovenfor den lille i magen. Vi var sammen hele tiden og jeg kunne stryke på magen å få et lite spark tilbake. 
  • Sparkene - og bevegelsene til den lille. En litt merkelig, men utrolig god følelse. Det er kanskje noe av det jeg savner aller mest.


     
  • Ultralydene savner jeg nesten på lik linje med sparkene. Man får i utgangspunktet bare en ultralyd dekt, men jeg var på en tidlig ultralyd privat og tre i sammenheng med sjekk etter magesmerter. Å få se den lille babyen på skjermen er helt magisk. Man vet at man er gravid, men å få se at det faktisk betyr at man vokser et helt eget, veldig lite menneske inne i magen er noe helt eget.
  • Hjertelyden - Allerede 5-6 uker ut i svangerskapet begynner hjertet å slå. At et lite embryo på 1-3mm har et hjerte som kan slå er i seg selv helt utrolig. Men det er en ting å få vite at hjertet slår, og en helt annen ting å faktisk høre det. En fantastisk følelse! Man får høre den på kontrollene hos jordmor eller lege, men jeg fikk ikke nok og kjøpte i tillegg en doppler for å høre den hjemme. Jeg husker enda den herlige følelsen når jeg hørte på hjertelyden før jeg la meg om kvelden. 
  • Å kjøpe bodyer i strl 50 - ganske raskt etter at Oline Viola ble født måtte jeg slutte å se på de minste klærne i butikkene, og det er noe jeg savner. Hun er fortsatt veldig lita, men jeg kan ikke lenger handle de aller minste klærne. 



    ♥ 

En fantastisk lørdag!

Hei dere!

I dag har jeg og Oline Viola gått en tur på Ladestien her i Trondheim. Vi gikk sammen med tre av mine venninner. Karoline er i militæret i år og er hjemme på perm nå i påskeferien, så det var veldig koselig å få se henne igjen. Det er selvfølgelig veldig hyggelig å være med de alle sammen, men det er noe spesielt når man ikke møtes så ofte.

Oline Viola sov på halve turen og ville bli bært resten av turen. Jeg har full forståelse for at det ikke er noe moro å ligge alene i vogna når vi andre var utenfor og pratet. Så vi byttet på å bære henne litt. Jeg vet at min bestemor har skaffet en bæremeis som vi kan bruke neste gang vi skal på langtur. Det blir bra!

Joakim har vært med en kompis på bilkjøp i dag, så i stedet for å dra hjem til et tomt hus etter turen valgte jeg å dra på besøk til mamma og pappa. Jeg satt til og med Oline Viola igjen hos de mens jeg var nede på butikken og handlet inn til middag. Så i dag har jeg servert burgere med masse godt tilbehør, mmm!

Jeg og Oline Viola har også blitt invitert til ei venninne i kveld. De to andre som er i militæret i år skal også komme dit, så jeg har veldig lyst til å møte de igjen. Nå sovnet Oline Viola akkurat i fanget mitt, så jeg er litt usikker på om jeg bare skal dra hjem og legge henne og tilbringe litt tid med Joakim. Vi får se.

Håper dere har en fin helg, alle sammen!

Takk for fire fine år


Fra vår første sydentur sammen

I dag er det nøyaktig fire år siden vi satt i senga på barnerommet ditt i barndomshjemmet ditt og pratet. På denne dagen for fire år siden følte jeg at jeg hadde ventet lenge nok. Vi oppførte oss som kjærester og hadde gjort det en god stund så jeg syntes det var på tide å få gjort det offisielt. Jeg trodde du var for feig til å spørre så jeg valgte å spørre deg om ikke vi skulle være kjærester offisielt. Teit som du er svarte du nei. Dust, er det jeg tenker om deg nå. Den gangen husker jeg at jeg ble småflau, rødmet og gjømte meg under dyna. 

Du tullet og mente egentlig å svare ja. Hvorfor du tuller sånn har jeg egentlig aldri skjønt. Det var akkurat det samme som den første gangen vi kysset. I nesten et år hadde vi flørtet frem og tilbake, det var ganske tydelig at vi hadde følelser for hverandre. Vi hadde også brukt hele vinterferien i 2013 på å brette ut om hva vi følte, og du sa på tekstmelding til meg at du hadde hatt lyst til å kysse meg flere ganger. Du var jo bare 2 cm unna hver eneste dag, men noe hindret deg. Etter vinterferien og mange tekstmeldinger om følelser og kyss møttes vi endelig. 


Fra ungdomsskolen, noen måneder før vi ble sammen

Vi satt på bussen hjem og det var bare noen stopper igjen til du skulle av. Jeg syntes det var kjempe teit at vi ikke hadde kysset enda, for jeg visste at det var noe vi begge hadde hatt lyst til å gjøre i mange måneder. Du hadde sagt det til meg på tekstmelding, og da syntes jeg det var teit og dumt at du ikke kysset meg når vi endelig hadde anerkjent følelsene våre og møttes. Et par stopper før du skulle gå av valgte jeg å spørre deg rett ut om du ikke hadde noen intensjoner om å kysse meg. Svaret jeg fikk tilbake var nei. Altså? Jeg har blitt mye ertet på grunn av at jeg turte å spørre deg rett ut, men jeg har alltid syntes at det er du som burde ha blitt ertet for å ikke ha turt å ta initiativet selv. 

Jaja, det får så være. Jeg fikk mitt første kyss med deg likevel, bare tre sekunder etterpå. Og du ble kjæresten min etter å ha sagt nei til meg, bare tre sekunder etterpå. Så jeg sier meg fornøyd. 

Gratulere med dagen, jeg elsker deg! ♥♥

Det er helt utenkelig



Jeg brukte mange måneder på å skjønne at jeg var gravid og at jeg skulle bli mamma. Nå som jeg har blitt mamma er det fortsatt litt vanskelig å skjønne at jeg er mamma til en liten baby. Når det omsider går opp for meg for fullt at jeg er mamma til en baby har hun antagelig blitt mye større. Er det ikke litt merkelig hvordan man alltid henger litt etter? Grunnen er nok det at det skjer såpass store forandringer over relativt kort tid, noe som gjør det litt vanskelig å henge med. 

Jeg har som nevnt begynt å venne meg til tanken på at jeg har blitt mamma. Det har alltid vært helt fantastisk, og jeg har elsket hvert eneste minutt av det. Jeg ble stormforelsket i den lille jenta mi det sekundet hun ble lagt på brystet mitt, og kjærligheten for henne vokser seg større hver eneste dag. Det er ingenting jeg trives mer som enn mamma til Oline Viola. Jeg kjenner jeg er veldig trygg i mammarollen, og det er jeg veldig glad for. Likevel hadde jeg alltid trodd at når jeg ble mamma så ville jeg bli slik som mine egne foreldre, voksen og all ting.

Uansett hvor voksent jeg trer meg, og hvor ansvarlig og ordentlig jeg er, så vil jeg alltid være meg selv. Jeg trodde hele vegen at når jeg selv ble mamma så ville jeg automatisk bli et helt nytt menneske. Jeg så en gang på en humorserie at man så alltid opp til sine egne foreldre, men at sannheten var at alle var barn som fikk barn og som prøvde å gjøre sitt beste for å dekke over det og kreve respekt. 

Haha, jeg håper dere ikke misforstår meg, for jeg er ikke et barn, og jeg kan så absolutt ta vare på datteren min. Men jeg tror det ligger noe i det at det ikke er noen foreldre som automatisk får respekt av sine barn, den må man gjør seg fortjent til å få, og det skjer ikke over natta. 


 


Det får være nok filosofering for i dag. Det er vaske-torsdag og leiligheten skal gjøres klar til helg. Jeg selv synes ikke at det blir ordentlig helg og at jeg kan slappe av og nyte helgen om det er skittent rundt meg. Jeg mangler bare å vaske gulvet nå, og lage middag til Joakim kommer hjem. Selv om jeg er hjemme om dagene, så gleder jeg meg veldig til helga. Det skal bli godt! 

Dette har jeg i stelleveska

Jeg leste selv noen lignende innlegg i nettaviser når jeg ble gravid. Jeg prøvde så godt jeg kunne å forberede meg best mulig på å bli mamma, og hva man har i stelleveska er utrolig nok ganske essensielt. Uten stelleveska er jeg helt hjelpesløs, i den ligger det så mye viktig. Jeg klarte å glemme den av hjemme en gang mens jeg var på butikken, heldigvis så sov Oline Viola på den tiden vi var ute. Hadde hun ikke gjort det hadde jeg nok fått en del utfordringer. 

Jeg prøver å ikke ha så mye unyttig i stelleveska, for da er det vanskeligere å finne diverse ting når jeg trenger det. Hva jeg putter oppi varierer også noe ettersom hvor jeg skal og hvor lenge jeg planlegger å være borte. Men her kan dere se sånn sirka hva jeg har med meg når jeg går ut av leiligheten:


Stelleveska er fra Emmaljunga og hører til vognen vår. Jeg hadde egentlig tenkt å kjøpe helhvit, men nå synes jeg den er mye finere med de grå detaljene. 


Jeg synes det er viktig å ha med nok klær. Trondheim er jo kjent for å ha et svært skiftende vær, så om det er veldig varmt når vi går ut trenger det ikke være like varmt ti minutter etterpå. Jeg har også med et par hansker til meg, i tilfelle vi skal trille ute.


Jeg har alltid med minst to antrekk til Oline Viola. Her har jeg to bodyer, en joggebukse, en strømpebukse, ett par sokker og et hårbånd.


Jeg har heller med for mange bleier enn for få, det er noe av det mest essensielle i stelleveska. ♥ Jeg har med en del tørre stellekluter. Jeg har aldri brukt våtservietter, ettersom det finnes vann til klutene så og si over alt. ♥ Gulpekluter ♥ Febermåler - denne holder man tre cm unna panna i tre sekunder. Jeg liker å hele tiden kunne måle den om hun fort blir varm osv. Jeg tror ikke den er kjempe nødvendig, men ettersom Oline Viola må til legen så fort hun får feber, føler jeg meg mye tryggere når jeg har den med.


Leker til Oline Viola - dette hadde jeg ikke med før hun ble tre måneder. ♥ Små poser til skitne bleier - jeg synes det lukter mindre om jeg knyter den godt før jeg kaster den, dette er jeg spesielt opptatt av når vi er på offentlige plasser eller hjemme hos andre. ♥ Vannflaske til meg - man blir SÅ tørst av å amme! ♥ Ekstra tshorte/genser til meg, ettersom Oline Viola kan gulpe på meg.


Hårbånd ♥ Solbriller ♥ Tyggegummi ♥ Småpenger ♥ Lipgloss/leppestift ♥ Handkrem

Håper dette var til hjelp for noen! 

VI må slutte å streve etter normalen



Det er ikke til å legge skjul på at jeg føler at kroppen min har forandret seg veldig det siste året. Jeg la på meg ganske mye under graviditeten, og en god del sitter fortsatt klistret på kroppen. Jeg kjenner ikke igjen meg selv. Når jeg ser meg selv i speilet ser jeg ikke den jenta jeg føler meg som på innsiden, og for hver gang jeg ser meg i speilet blir selvtilliten min svekket litt. Det er slik jeg føler det, og jeg har valgt å være fullstendig ærlig om det. 

Grunnen til at jeg føler meg så dårlig er at jeg bare for ett år siden var kjempe sprek, og ikke langt unna mitt livs beste form. Jeg var ikke så veldig opptatt av hvordan jeg så ut, jeg var mer opptatt av hvordan formen min var. Jeg sprang 5 km hver dag uten problem og spilte handball fire gang i uka. Jeg elsket det, men tok det likevel litt for gitt. Det å klare å gå trapper og gå til butikken uten å bli andpusten er noe jeg savner veldig. Når jeg ser meg selv i speilet og ser de ekstra 20kg ekstra er det ikke nødvendigvis utseende som plager meg. Det er den konstante påminnelsen på at jeg ikke lenger er den jeg en gang var. 

Jeg har tenkt en del på dette i det siste, og funnet ut at selv om jeg føler meg veldig annerledes enn den jeg en gang var, er det helt sikkert mange som strever etter kroppen jeg har og den formen jeg er i. Vi mennesker er slik at vi hele tiden strever etter å være bedre, og alt for ofte sammenligner vi oss med andre. Jeg tenkte at selv om jeg ikke kjenner igjen meg selv, så burde jeg lære meg å like den kroppen jeg har og trives i den formen jeg er i, i alle fall til jeg har kommet meg tilbake til der jeg en gang var. 

I stedet for å sammenligne meg med alle andre tenkte jeg å regne på en BMI-kalkulator for å få bekreftet at jeg ikke er feit, selv om jeg veier litt mer enn jeg gjorde for ett år siden og ikke føler meg i toppform. Jeg søkte en liten bekreftelse på at jeg er god nok, selv om jeg ikke lenger er den samme. En tabell dukket opp, og ettersom hvilken BMI du har er du i følge oversikten enten undervektig, normalvektig, overvektig, har fedme, fedme 2 eller fedme 3. Når jeg var på mitt tyngste gikk jeg under kategorien fedme. Nå går jeg under overvektig.

Jeg er fortsatt et stykke fra å være normalvektig. I alle fall i følge denne kalkulatoren. Ah, jeg kjenner at jeg blir så frustrert over at det ligger slike kalkulatorer ute på nett der hvor hvem som helst kan gå inn å regne for så å få slengt tilbake at de ikke er "normale" bare fordi de ikke veier så så masse. Jeg er sikker på at BMI er nyttig i mange tilfeller, blant annet i bruk i helsevesenet. Men når kalkulatoren ligger tilgjengelig på nett for hormonelle nybakte mødre å se, for ikke å snakke om barn og ungdom i en viktig vekstperiode, synes jeg det har skjedd noe alvorlig galt en plass i systemet. 

Jeg håper for guds skyld at ingen leser dette og går inn for å regne ut sin egen BMI, for hensikten med innlegget er nettopp det motsatte. Vi må lære oss å trives som den vi er, uansett om vi er noen kg over eller under "normalen". Alle er forskjellige, er det ikke det som er normalt, da? Man skal selvfølgelig gjøre sitt beste for å være i god form, men jeg synes ikke at man burde streve etter en normal. 

 

 

Intervju med KK

For litt siden ble jeg og min mamma kontaktet av bladet KK - kvinner og klær. Journalisten som tok kontakt med oss hadde lest artikkelen om oss fra Trd.By og ønsket gjerne å skrive om oss og vår historie.



Blogging er jo et forholdsvis nytt fenomen, og det diskuteres fremdeles i hvilken grad barn som blir blogget om vil ta skade av det senere i livet. Da jeg og søskena mine var små skrev mamma en blogg om meg, og det er jeg kjempe glad for. Jeg har full forståelse for at det er en skummel tanke at det som blir lagt ut på nett forblir der, men jeg synes det er viktig å kunne se de positive sidene med det og. 

Ikke bare er det å dele på en blogg fint for familie og venner som ønsker å komme tettere innpå, det er også en super måte å ta vare på det man ikke vil glemme eller miste. Jeg startet bloggen fordi jeg ville ta vare på alle de små, likevel store øyeblikkene i en ellers helt ordinær hverdag. Som datter av en mammablogger kan jeg meddele at det å bli blogget om ikke nødvendigvis er en dårlig ting. 

Jeg er kjempe glad den dag i dag for at mamma skrev blogg om livene våre da jeg var mindre. Det tar meg nøyaktig to sekunder å finne fram bilder, lese om da jeg bakte mine første boller eller se på bildene fra 10-årsdagen min. Om bildene hadde ligget i et album er det større sannsynlighet for at de kunne forsvunnet, og det hadde vært veldig synd. 

Nå skal jeg ikke skrive så mye mer om dette, i alle fall ikke nå. Om du vil lese artikkelen i KK kan du lese den her


Nå skal jeg hoppe i dusjen, også skal jeg og mamma dra å vise bilen min til noen som ønsker å kjøpe den. Det er en helt nydelig Fiat 500 i fargen lyseblå, og jeg elsker hvor søt den er og ikke minst hvor morsom den er å kjøre! Grunnen til at jeg skal selge den er fordi at jeg ikke får både bilstol og barnevogn inn i den. Om du er interessert i bilen så kan du ta kontakt på mmarieh@hotmail.no. 



Håper dere har en fin start på den nye uken! 

Give away - vinner er kåret

sponset

Hei, og fortsatt god søndag alle sammen!

Nå blogger jeg fra hjemmekontoret til pappa, mens mamma og pappa duller med Oline Viola i etasjen under. Vi har kost oss kjempe masse med bursdagsfeiring i dag. Spist pølser og masse kake, og det slår sjeldent feil. Ettersom vi er her på besøk så tenker jeg at jeg ikke skal skrive så veldig masse og heller tilbringe resten av kvelden sammen med de nede. Jeg skal i grunn bare innom for å kåre vinneren av konkurransen som jeg hadde for et par dager siden. 







Jeg har skrevet ned navnene på alle deltakerne på lapper og trukket en helt tilfeldig. Vinneren vil bli kontaktet av sponsoren ganske snart. Jeg har allerede sendt navnet og mailen til vinneren til kontaktpersonen min i sponsoren. 

Vinneren ble Julie Gulbæk fra Asker :-) Gratulerer! 

Bursdagsfeiring

Hei og god søndag ♥

I går hadde Joakim og lillebroren min Johannes bursdag. Når jeg og Joakim først begynte å treffes syntes jeg at det var kjempe moro at han hadde bursdag på samme dag som broren min, men i årene som har gått så har det vært litt vanskeligere enn vi først hadde tenkt. Jeg er et skikkelig familiemenneske og vil veldig gjerne være med broren min på bursdagen hans, samtidig som jeg vil tilbringe dagen med kjæresten min. 

I år var det litt lettere, ettersom vi har flyttet for oss selv nå så ble det mye mer naturlig å fokusere fullt på Joakim. I tillegg så ble familiefeiringen til Johannes flyttet til i dag. I går ville han bare være hjemme alene med vennene sine, så mamma, min eldste lillebror og søskenbarnet mitt som var på besøk hos de ble "kastet ut". De fikk derfor lov til å komme på besøk hos oss på kvelden. 

Når Oline Viola tok natta så tenkte jeg og Joakim at det var veldig koselig om vi gikk på restauranten over vegen mens mamma, søskenbarnet mitt og broren min satt barnevakt. Hun sov fra klokken åtte, og hadde ikke skreket noe som helst de to timene vi var utenfor leiligheten. Vi var jo uansett tre minutter unna om det skulle være noe, så jeg følte meg ganske trygg på å dra når mamma kom og sa at vi bare hadde godt av det. 





I dag står bursdagsfeiringen til Johannes på planen. Jeg og Oline Viola skal trille bort til mamma og pappa hvert øyeblikk, mens Joakim drar på trening. Feiringen begynner ikke før litt senere i dag, så Joakim kommer etter han har vært på trening. Hittill i dag har jeg bare vært masse sammen med Oline Viola. To timer borte fra henne i går var godt for forholdet, men hardt for mamma-hjertet. Når jeg kom hjem lå jeg i en time bare for å se på henne og stryke på henne. Hun sov sammenhengende fra klokka åtte i går kveld til klokka sju i dag, så selv om jeg ikke sovnet før klokka to i natt, så var jeg ikke vanskelig å be når hun ville stå opp. Lille jenta mi, blid som ei sol hver eneste morgen! 

Gratulere med dagen, kjæresten min!

 



I dag har verdens beste mann (les: gutt) bursdag. Han blir hele 20 år, og er vel per definisjon en mann nå. Det er litt rart å "innrømme", for noen gang er han fortsatt den samme 15 åringen som jeg ble sammen med. Samtidig så har han vokst til å bli en fantastisk mann. Dette er den 5. bursdagen hans jeg feirer med han. Jeg husker den første som det var i går. Jeg ville dra for å besøke han og venninna mi ble med. Kjempe hyggelig så klart, men som to nyforelskede 15-åringer ville vi aller helst bare være alene. 

Etter det har vi feiret en del bursdager bare oss to. Nå er to blitt til tre, og vi skal sammen feire dagen hans. Jeg håper at Joakim har hatt en fin dag hittil, og at resten av dagen bare blir bedre. Jeg og Oline Viola skal gjøre vårt aller beste for å sørge for det. Vi gjør det fordi vi elsker han, og fordi vi mener at han fortjener det beste av det beste. Han gir av sitt beste hver dag, og vi vil gjerne gi litt tilbake. Spesielt i dag, på dagen hans. 

I går bestilte jeg frokost på døren, så når vi våknet hang det en pose på døren. For et fantastisk konsept! Så nå har vi kost oss masse med osteloff, kanelknuter og crossainter. Joakim fikk også en gave fra meg og Oline Viola, favoritt parfymen hans som han hadde gått tom for. Han virket veldig fornøyd, og når han er fornøyd er jeg fornøyd!







Kjære Joakim, 

Jeg ble forelsket i deg i en alder av 15 år, og jeg er fortsatt forelsket i deg. Ikke bare er jeg forelsket i deg og elsker deg, men jeg elsker hvordan jeg selv er når jeg er sammen med deg. Du får meg til å le hver dag, og jeg elsker det! Jeg husker første gangen du var på besøk hos meg, og hvor fantastisk du var med søskena mine og søskenbarna mine som også var på besøk den dagen. Allerede da visste jeg at jeg ville være sammen med deg for alltid, og at jeg en dag ville bli mamma til dine barn. 

Gratulerer osgå så masse med dagen til lillebroren min, Johannes! Mine to aprilsnarrer ♥



Og her sitter vi og feirer 20-årsdagen din som en fersk, liten familie på tre. Lite visste vi at vi skulle bli tre før du rakk å fylle 20, men nå kunne vi ikke tenkt oss noe annet. I dag skal vi kose oss hjemme, og etter ønske fra deg bare være hjemme og slappe av og nyte dagen. Det er ikke slik andre 20-åringen feirer bursdagen sin, nesten alle vennene våre feirer den ute på byen. Jeg tror at du er langt mer fornøyd i situasjonen vår som er litt spesiell. Jeg får inntrykk av at du elsker å feire dagen din hjemme med oss, og det gjør meg veldig glad.

Du spurte til og med i går om ikke du kunne få være hjemme alene med Oline Viola på bursdagen din. Jeg hadde skaffet barnevakt for kvelden slik at jeg og du kunne få litt alenetid, gå en tur sammen eller dra ut og spise. Men nei, du ville mye heller at jeg skulle bli med barnevakten ut, slik at du fikk tilbringe litt tid sammen med datteren din alene. Det varmer hjertet mitt å se at du ønsker å tilbringe tid med henne, også på 20-årsdagen din. 

GIVE AWAY - DETTE VIL DU IKKE GÅ GLIPP AV

sponset

Er du forelder til små barn eller baby? Da bør du få med deg dette! I samarbeid med LEGO, bOblen og Nordisk Film Kino har jeg fått muligheten til å gi bort en billett til årets event. Eventet, Barsel Break, arrangeres for at småbarnsforeldre skal kunne få inspirasjon til hvordan man kan legge til rette for aktiv, stimulerende lek med småbarn/babyer. 

Her en noen veldig gode grunner til å delta på arrangementet: 

1. Du får en pause fra hverdagen som småbarnsforeldre

2. Du får ta del i en hyggelig atmosfære fylt av inspirasjon og kunnskap

3. Det er tilrettelagt for foreldre med babyer, så det vil være mulighet for å parkere barnevogn under oppsyn

4. Du får en goodiebag med produkter fra LEGO® DUPLO® og bObles med en verdi på 800kr!

5. Du får to seter til disposisjon på én billett, ett sete til deg og ett for barnet ditt. 

6. Både gravide, foreldre med babyer og foreldre med barn kan delta. 





Alt du må gjøre for å delta i konkurransen om en gratis billett til eventet er å kommentere om du vil ha billett til Tønsberg 6.april (her), Hønefoss 5.april (her), Asker 4.april (her). Du kommenterer dette innlegget! Link er for å vise til eventet :)

Vinneren vil bli trukket allerede søndag 2.april og vil bli annonsert på bloggen! 

Intervju med Babydrøm



I går kom det nyeste bladet av Babydrøm ut i butikkene, og jeg er med i det! Bladet er ganske stort med sine 204 sider. Jeg synes det er kjempe spennende og koselig å sitte godt opp i sofakroken og lese dette etter at Oline Viola har sovnet for kvelden. Litt alene tid er slettes ikke feil inne i mellom. LiBladet er ikke bare koselig å lese i, men også veldig lærerikt og interresant. 

I bladet finner du blant annet 600 forskjellige navn, altså mange tips om du har en liten på veg. Du kan også lese om hvordan du velger vogn, tips til gode fødestillinger, fødselshistorier, utstyrsguide og interiør tips til babyrommet. Bladet inneholder også mye mer, og kan anbefales på det sterkeste. Bladet passer både for gravide og foreldre med barn. 



I bladet finner du også et mini-intervju med meg. Det er ikke store greine, men det er selvsagt litt stas for lille meg å få være med i et så stort og fantastisk blad! Jeg har ikke rukket å lese hele bladet enda, i en travel hverdag er det ikke alltid like lett å få tid til alt. Nå fremover skjer det ganske masse, men om jeg ikke rekker å lese det før påske, så ser jeg veldig fram til å sitte å lese i det på fjellet eller hjemme her. Da skal jeg sette meg godt til rette med en kopp varm kakao og kose meg skikkelig. Om du også vil gjøre det så kan du finne bladet i alle dagligvare butikker over hele landet! 


Nå skal jeg kjappe meg og kle på Oline Viola og ta henne med ut. Vi skal gå samme tur som jeg gikk for to dager siden, denne gangen sammen med bestevenninna mi og fadderen til Oline Viola. Det blir hyggelig!

Litt senere i dag kommer det en giveaway på bloggen og den avsluttes mest sannsynlig allerede på søndag, så følg med ut over dagen!

Se hva jeg fant igjen

Hei dere ♥

I dag har jeg fått gjort litt forskjellig her hjemme, vasket kjøkkenet og tatt klesvasken. Mange tror sikkert at bloggere som fremstiller livet så perfekt ikke gjør slike ting, men å jo da. Sånt må gjøres uansett hva man driver med. Joakim er fortsatt på jobb, så jeg tenkte at jeg skulle gå en tur på butikken. Vi har både Coop, Rema og Bunnpris rett over vegen, men jeg kunne tenkt meg å gå en litt lenger tur i samme slengen så jeg lurer på om jeg skal gå til en butikk som ikke ligger så nære. 

I går var vi og matet gjess i en liten dam et lite stykke bort fra her vi bor og jeg husket veldig godt alle de gangene mine foreldre tok med meg og brødrene mine for å mate fugler. Jeg spurte mamma om hun ikke hadde noen bilder av meg da jeg var liten, og hun sendte meg et lite etter på. Jeg synes det er ganske moro at mamma har vært så flink til å ta bilder av meg og ikke minst veldig flink til å ta vare på dem. Akkurat dette er vel en ganske stor grunn til at jeg selv blogger. Jeg vil ta vare på disse øyeblikkene og forevige dem i bilder. 



 

 

Det er ikke din sak!



Dette er noe jeg har tenkt på veldig lenge nå. Som en nitten år gammel mamma, og eier av egen 4-roms leilighet er det klart at jeg har vært litt ekstra utsatt. Jeg får titt og stadig spørsmål fra andre mennesker. Både mennesker som jeg kjenner og mennesker som jeg ikke kjenner. Noen er til og med så frekke at de bare går ut i fra ditt og datt. Dette er et problem, og jeg synes at jeg burde bruke stemmen min her inne til å få andre til å åpne øynene og forstå at dette ikke er greit. 

Enkelte ting er private. Er barnet planlagt eller ikke? Det er ikke din sak! Hvor mye tjener du? Det er ikke din sak! Altså, jeg blir helt paff! Hvordan kan enkelte mennesker gå ut i fra det er greit å spørre om sånt bare fordi vår situasjon er litt annerledes? Jeg vet ikke med dere, men jeg ble i alle fall oppdratt til at man ikke skal spørre og grave i andres private saker. Penger for eksempel er en av dem. 

Jeg kjenner mennesker som tjener veldig godt, og aldri har jeg hørt de snakke om penger. Når noen spør om inntekten deres så svarer de ikke. Og det har jeg stor forståelse for! Jeg synes ikke at andre har noe med andres økonomi å gjøre. Vi mennesker er nyskjerrige av natur, så jeg forstår hvordan noen kan undre over andres inntekt osv, men det gir ikke rett til å spørre synes jeg. 

Joakim og jeg kjøpte en 4-roms leilighet sammen i august i fjor, og det er ikke så vanlig å kjøpe egen leilighet i en alder av 18 og 19 år. Det er jo kjempe dyrt! Man må ha råd til å betale lån, husleie til borettslaget, strømregning, mat også videre. I tillegg så har vi jo to biler som vi har litt utgifter på, blant annet bensin og bom. Jeg forstår veldig godt at det skaper nyskjerrighet rundt økonomien vår, når vi klarer det så unge som vi er. Men det at situasjonen vår er litt spesielt gjør det ikke greit å spørre. 

Jeg skal ikke trenge å ramse opp inntektene våre til mennesker jeg så vidt kjenner. Tro det eller ei, så har jeg faktisk fått spørsmål om å gjøre nettopp det. Det viktigste er vel at vi ikke har begitt oss ut på noe vi ikke er i stand til å klare og at Oline Viola har det trygt og godt i et stabilt hjem. Jeg føler ikke at jeg skal trenge å forklare hvordan ovenfor andre. 

 

Spontantur i bymarka



Jeg har satt meg som mål å gå tur mye oftere fremover. Det er godt både for meg og for Oline Viola å kjenne på frisk luft. Det tar ikke så veldig lang tid å gå en tur heller. Jeg tar meg ofte selv i å tenke at jeg ikke har tid til å gå ut, men man rekker å gå ganske langt på feks en liten time. I dag satt jeg mange timer inne å funderte på hvor vi skulle gå, ettersom jeg er små lei av å gå i nærområde her. Plutselig kom jeg på at jeg kunne kjøre fem minutter for å komme meg nærmere marka.

Det er det beste jeg har gjort på lenge! Det tok ikke lang tid, og jeg føler meg så mye bedre nå etter noen timer ute i frisk luft. Jeg merket også at det var mye bedre å gå i marka og kjenne på lukta av grantrær. Jeg elsker absolutt å bo her vi bor nå, vi har absolutt alt fra badebasseng og kjøpesenter til skog og mark på 2 minutter gåavstand. Jeg har jo bil, og bruker den en god del, spesielt når jeg føler at jeg har det travelt, men egentlig hadde jeg klart meg veldig bra uten. Sånn sett er jeg veldig heldig. 

3 minutter unna med bil så har vi Granåsen skistadion, og der finnes det en dam med massevis av gjess. Å mate gjess og andre fugler er noe jeg er vandt med fra da jeg selv var lita. Derfor føltes det veldig spesielt å ta med Oline Viola for å møte gjessene som oppholder seg i dammen i Granåsen. Jeg møtte mamma og mine to brødre der ettersom min yngste bror skulle bli med meg på tur til Rønningen, en tur hytte noen km inn i skogen. 



Helt uplanlagt visste det seg at vi hadde tatt på oss samme genser, både jeg Oline Viola og mamma! Min bestemor har strikket alle genserne. Jeg kan ikke få sagt nok hvor heldige vi er som har en så strikkeglad dame i familien. Jeg syntes det var litt moro at vi hadde på samme genser, så vi måtte nesten ta noen bilder sammen. Etter at vi hadde matet gjessene gikk jeg og broren min videre til Rønningen. Der kjøpte vi oss kanelbolle og kakao. Ryktene sier at kanelbollene på Rønningen er de beste i Trondheim, og jeg må si meg ganske enig altså!



























Nå skal jeg gå og ta natta! Oline Viola og Joakim har allerede sovet en stund nå, og jeg har følt at jeg må utnytte tiden jeg får for meg selv på å få gjort litt her hjemme. Nå har jeg omsider fått gjort alt jeg skal, så da kan jeg gå å legge meg sammen md de. God natt dere ♥

Velkomstfest: bildedryss

Nå har vi endelig fått samlet oss etter helgen. Det har vært veldig stressende, men samtidig veldig hyggelig. Det var mange vi savnet i selskapet som ikke kunne komme, men vi er veldig glade for at alle som kom kunne komme! Det er virkelig ikke pynten og kakene som spiller noen rolle, men alle de herlige menneskene som kom og som skal fortsette å være gode støttespillere for Oline Viola. 


Fadder Eva og kjæresten hennes Daniel. Så glad for at Oline Viola har de i livet sitt!


Vi hadde 12 kaker i selskapet. Det ble igjen masse!


Min lille familie ♥





Gode jenta mi som koser seg hos onkelen sin ♥




♥ Elsker deg 


Fadder Caroline er god å ha ♥


Koser seg i armene på fadder Caroline, her sammen med kjæresten Thomas ♥


Alle utenom to stykk tok med seg gavekortene hjem, og de to som glemte de har spurt om å få komme å hente de. Så glad for at de ble godt tatt i mot. Alle fikk jo sitt eget, unike bilde av lille jenta vår. 


Oline Viola startet selskapet med bunad, men vi valgte å skifte på henne litt ut i selskapet. 


Her har du min og Joakim sin favoritt kaker. Joakim elsker romkake, og jeg falt helt for snickerskaka som bestevenninna mi, Oline Violas fadder Anniken lagde!




Dette er blitt mitt absolutt favoritt bilde! Haha, for et blinkskudd! Oline Viola begynte helt plutselig å hylgråte. Den ene oldemoren begynner å le og oldefaren skvatt skikkelig til. 






Jeg fikk ikke skifte en eneste bleie på selskapet, det var det folk som sto i kø om å få gjøre. Hvem kan klandre dem, se så skjønn hun er der hun ligger på stellebordet!






Fadderne til Oline Viola. Heldige jenta vår! ♥

Velkomstfest: Gavene

Herlighet så masse fine gaver Oline Viola fikk på festen vi arrangerte for henne. Hun har virkelig litt av et støtteapparat rundt seg. Alle gavene så ut til å være nøye gjennomtenkt. Bilene hun har fått kan hun leke seg med i mange år, eventyrene i eventyrbøkene kan vi lese til henne, og sangene i sangbøkene kan vi synge for henne hver kveld. Smykkene skal vi ta godt vare, det kommer hun til å sette stor pris på om noen år. Pengene hun fikk har vi satt på sparekonto til henne. Hun fikk i tillegg noen leker, litt klær og diverse kremer. 

Her kommer bilder av de aller fleste gavene. Kanskje får du noen tips til dåpsgave?




Nydelig Røros pledd, det holder gullungen vår god og varm!






Bodyene har hun fått fra fadderne sine.
Jeg skrek noen tårer når vi fikk disse, så gjennomtenkt og fint! 


Hva vil du bli når du blir stor? 
Denne gaven elsker jeg! Hver dag skal man stille ett spørsmål til barnet og skrive ned svaret. Neste år stiller man det samme spørsmålet, også kan man om noen år se hvordan tankegangen endrer seg opp igjen om årene. Jeg er sikker på at Oline Viola synes det er moro å ha når hun blir eldre.


Servise fra done by deer.
Dette kommer til å bli flittig brukt når hun skal begynne å spise fast føde. Jeg gleder meg sånn til å ta det i bruk!
 


Kopp fra Design Letters (Lokket med tut er kjøpt separat).
Denne er så fin, spesielt med O'en på. Umulig å ta feil av koppene om vi har med denne koppen feks på barseltreff. I tillegg er den helt super når hun etterhvert blir mer bevisst på bokstaver og hvordan hun skal skrive sitt eget navn.


Ballene har hun fått av fadder og onkel Sander. Jeg har to brødre, og vi er alle spente på om hun kommer til å bli handballspiller som mammaen, fotballspiller som den ene onkelen eller basketballspiller som den andre onkelen. Og hvem vet, kanskje vil hun holde på med noe helt annet?


Lille Lam dress i barnehagestrørrelse.
Dere som har fulgt meg en stund vet sikkert at vi fikk en slik dress av min farfar og hans kone? I velkomsfesten fikk vi en likedan en, bare i større størrelse. Det kommer til å bli veldig bra når hun begynner i barnehagen til høsten.  


Hun fikk to sangbøker, en eventyrbok og en eventyrbok med eventyr fra Asbjørnsen og Moe. Jeg gleder meg sånn til hun forstår litt mer av eventyrene. Jeg husker veldig godt selv da mine foreldre leste eventyrene for meg. Pannekaka og prinsessen på erten er favorittene mine.


Lekebil fra Frost. 
Denne blir nok kjempe populær hos Oline Viola, med alle de blinkende lysene og forskjellige lydene. Ikke like populær hos foreldrene, haha, men det viktigste er at jenta vår er fornøyd!




Sølv hjertesmykke med zirkonia og hvitt gull smykke med diamant.


Sølvsmykke med stjernetegn og smykkeskrin.


Retro tråbil.


Smykkeskrin, bilderamme og baby's first hand or foot print box.

Dette er så nostalgia for meg! Jeg hadde likedan smykkeskrin når jeg var lita, med lik prinsesse inne i skrinet som snurrer rundt i takt med musikken. Jeg ble så rørt når Oline Viola fikk denne av min mamma. Tenk at hun husket det!




Sølje til bunad.


Akebrett til neste vinter


Nydeligere smykke har ikke jeg sett før i alle fall. Dette fikk hun av oldemoren og oldefaren sin. 


Hjemmelagde kort ♥ Disse skal vi ta godt vare på!


Mini fjellreven sekk. 
Nå har hun samme som mammaen sin! Jeg grugleder meg til å følge henne til barnehagen med denne, mens jeg drar videre på skolen med min. 

Dette var som sagt ikke alle, men nesten alle gavene. Tusen takk til alle sammen for de fine gavene, og til alle som bidro til at dagen ble så fantastisk! 

Bilder fra selve selskapet kommer senere i dag, eller i morgen. Håper dere har fått en fin start på den nye uken. ♥
 

Takk for en herlig dag!

Denne dagen har vært helt fantastisk fra start til slutt. Vi sov hele natten og våknet uthvilte alle mann 20 minutter før vekkerklokka skulle ringe. Vi hadde veldig god tid på starten av dagen, men plutselig var alle gjestene kommet et kvarter før tiden og jeg hadde ikke rukket å skifte ut av joggebuksa, haha.

Det ble litt travelt og jeg skal innrømme at det har vært en stressende dag, men alt i alt har den vært bedre enn vi kunne sett for oss. Jeg sitter igjen med litt dårlig samvittighet for at jeg ikke rakk å snakke mer med alle sammen og takke mer for gavene og alle de som hjalp til med maten og oppryddingen. Jeg får ta en ringerunde når jeg har fått samlet meg litt, tror jeg.

Jeg tenkte jeg skulle komme tilbake med bilder av oss, gjestene, kakene, lokalet og ikke minst gavene litt senere. Nå er vi veldig slitne etter en lang dag, spesielt Oline Viola. Hun sloknet øyeblikket hun fikk ligge inntil meg, så nå tørr jeg omtrent ikke å røre meg, hehe.

God lørdagskveld dere!

Sniktitt på festlokalet

I går fikk vi nøklene til lokalet så jeg fikk med meg noen til å pynte lokalet. Det ble så fint! Det gjenstår enda et par småting, men jeg tenkte jeg kunne gi dere en liten sniktitt på litt av pynten. 

Caroline og Anniken er to av fadderne til Oline Viola og de var så greie og hjalp meg og mamma med å pynte lokalet. De fikk blant annet i oppgave å henge opp bilder fra tiden vi har hatt sammen med den lille jenta vår. Det ble virkelig kjempe fint. De hang opp julebilder på en vegg, bilder av fadderne på en annen og bilde av besteforeldre på en tredje. Midt i oppheng av bilder fant jeg ut at de mente at de var ferdige, haha. Da hadde de hengt opp bilder av bare de selv med Oline Viola. Det viktigste var da hengt opp. Haha, de er så herlige. 









Jeg ble så utrolig fornøyd med bordkortene. Først håndskrev jeg navnene på alle gjestene, for så å ta bilder av Oline Viola med et og et ark. Jeg bestilte de bordkortene i retrostil her!



En fadder til å holde Oline Viola var til stor hjelp i går. Vi er så heldige som har henne! 

Nå skal jeg og Oline Viola ut for å kjøpe en ny dressjakke til Joakim også skal vi dra og gjøre ferdig det siste i lokalet så vi slipper å gjøre noe i morgen.
God helg alle sammen!

hits