Den beste avslutningen på dagen





Vi har som aller hverdager vært borte fra hverandre store deler av dagen. Joakim har vært på jobb og kom ikke hjem før klokken ble seks i dag. Da er det virkelig ingenting som er bedre enn å tilbringe de siste timene av dagen sammen, alle tre. Oline Viola legger seg en gang etter sju naturligvis så de siste timene er det bare meg og han. Litt egentid er alltid bra for forholdet, men til syvende og sist så er det alltid noe som mangler når hun ikke er sammen med oss. 

Hittill har Oline sovet sammen med oss. Hovedsakelig i en bedside-seng ved siden av vår, men også i vår seng. Nå som hun har begynt å krype, reise seg og klatrer ut av bedside-senga har jeg bestemt at det beste er om vi venner oss på tanken å ha henne inne på eget rom. Vi har så vidt begynt tilvenningen og å sove på et helt nytt rom har enda ikke blitt noe vi Oline selv ser så veldig lyst på. Oline er åpenbart ikke den eneste som synes at tilvenningen til eget rom har vært tøff. I kveld fikk jeg melding fra Joakim som allerede hadde lagt seg og jeg syntes den var så søt at jeg bare måtte dele den med dere! 


I en halvtime hadde han ligget uten å få sove, haha. Ikke lenge etter at jeg kom med Oline til han hadde han sovnet. Dere skulle sett de nå, for de er så søte sammen! Jeg tør ikke skru på lyset så jeg får ikke tatt noe bilde av de, men ååå så søte de er. Nå skal jeg ENDELIG legge meg sammen med de, for øyelokkene mine er nesten limt igjen, så trøtt er jeg.. I morgen er det en ny dag og vi skal på martna sammen med mammaen og bestemoren min. Det gleder jeg meg veldig til. ♥

 

Nå er det i allefall over!



Den første tiden som nybakte foreldre var veldig tøff for oss. Vi var uten tvil over skyene forelsket i den lille datteren vår og hun var mer fantastisk enn vi noen gang kunne drømt om. Men som sagt var det også ganske tøft for oss den første tiden. Oline Viola slet med kolikk de tre første månedene og ville aldri ligge i armene våre. Muligens litt de første to ukene, men de fløy jo avgårde før vi rakk å tenke over det. Svosj - så var nyfødt tiden over. Oline Viola ville ikke ligge i fanget eller kose, stakkar jenta hadde for mye vondt til det.. 

Etter at kolikken var over hadde vi et lite håp om at hun ville ligge i fanget igjen, men nå som hun snart er sju måneder må jeg innse kampen tapt. Denne jenta er i alle fall blitt for stor nå om hun ikke var det fra før. Nyfødt tiden, den er over den! Nå er det virkelig ingen tvil lenger. I natt skal Oline Viola sove sin første natt på eget rom, og det blir veldig spennende. Grunnen til at vi nå har valgt å prøve å legge henne på eget rom er fordi hun er nødt til å ligge i en seng der hvor bunnen kan ligge helt nede. For noen dager siden klatret hun ut av senga vi har på vårt rom, så nå var det virkelig på tide. 





Jeg håper at overgangen til eget rom går bra. Jeg tror det kommer til å være verst for meg som er vant til at hun er ved siden av meg hele tiden. Hun er jo selv vandt til å ligge alene fra når hun sover i vogna for eksempel. Jaja, kun natten vil vise hvordan det går. 

Ha en fin kveld! Kanskje snakkes vi igjen i kveld en gang.. :-)

Jeg er tilbake!



Det er ikke ofte at jeg ikke lar være å blogge i hele to dager uten å fortelle dere det på forhånd, men disse dagene har gått så fort at jeg ikke har rukket å sette meg ned i det hele tatt! Oline Viola har i tillegg enda en tann på veg, så de siste to nettene har vært litt tøffe. Hun gråter veldig mye i søvne uten å våkne helt, og det gjør så vondt fordi jeg får liksom ikke trøstet henne skikkelig. Som sagt på toppen av det hele så har jeg hatt det veldig travelt. Ikke nødvendigvis med ting å gjøre, for jeg har ikke gjort så veldig mye. Det som tar tiden min nå om dagen er Oline Viola. 

Som jeg skrev for litt siden så har hun begynt å reise seg, så nå står hun overalt. Jeg kan ikke snu meg bort i så mye som to sekund en gang, for da reiser hun seg. Jeg er så klart veldig stolt, men det er også veldig slitsomt og vanskelig for meg fordi det alt for ofte ender med fall. Jeg skjemmes nesten over hvor mange ganger jeg har plaget de nede på legevakta fordi hun har bikket over ende. For et par dager siden så skjønte jeg altså at jeg faktisk er nødt til å være ved siden av henne hele tiden. Tidligere har hun kunne lekt seg selv mens jeg har fått gjort andre ting, men nå er jeg så redd for at hun skal slå seg. 

Tanken på å skru på Macen har derfor ikke en gang slått meg. Nå sover hun, så da tenkte jeg å benytte anledningen til å fortelle dere at jeg er tilbake. Nå er det helg og Joakim kommer til å være hjemme sammen med oss så da vil jeg også få mer tid til å skrive til dere. 

I går var jeg og Oline Viola på besøk til brødrene mine. Minstemann var veldig opptatt ute, men jeg og den eldste lillebroren min koste oss med en deilig lunsj. På ettermiddagen var jeg og mamma på Babyshop og handlet litt nye klær til Oline Viola. De skal legge ned butikken fordi de har åpnet en ny og hadde 70% avslag på alt av klær! Jeg kjøpte en god del som jeg skal vise dere senere i dag. Forhåpentligvis blir det neste gang Oline Viola sover, som er i tretiden. 











Legger ved noen bilder fra dagen min i går :-)

Morgener som denne...





Når jeg våknet klokken seks av at Oline lugget meg i håret og så ut vinduet at det regnet må jeg innrømme at det var litt vanskelig å komme seg opp av sengen. Opp måtte vi uansett, for ved siden av med, eller rettere sagt oppå meg, lå det ei jente som med latteren sin skrek at det nå var morgen. Hun er så utrolig skjønn, men jeg var også utrolig trøtt, haha. Det er først nå at jeg merker hvordan det er å ha litt søvnmangel. De første fire månedene av livet sov hun jo mellom ni til tolv timer i strekk. Det gjør hun vel for så vidt nå også, men nå legger hun seg mye tidligere og da våkner hun også mye tidligere. Jeg må vel bare lære meg å legge meg litt tidligere jeg også. 

VI har altså vært oppe i fire timer allerede, i alle fall jeg. Oline sov en drøy time i åtte-tiden så hun er i full gir igjen. Jeg kjenner at jeg enda ikke har våknet helt, så jeg tror vi må ta oss en tur ute i frisk luft. Jeg lurer litt på om jeg skal gå en tur eller om vi skal ta oss en bytur. Oline Viola trenger sårt nye klær. Hun vokser jo så fort! Nyt tirsdagen, også snakkes vi igjen snart. :-)

Har du lest det forrige "morgener som denne..." innlegget mitt? Sjekk det ut HER!

Det hadde ikke spilt noen rolle



Som mamma er det ingenting som gjør meg mer stolt og lykkelig enn datteren min. Hun lyser opp selv de gråeste regnværsdagene og varmer hjertet mitt på en måte jeg ikke visste var mulig før jeg fikk henne. Hun har en helt spesiell evne til å få meg til å smile, helt uten å gjøre noe som helst. Det er likevel ikke til å legge skjul på at jeg blir ekstra stolt når hun mestrer noe for første gang. Som den første gangen hun rullet rundt, den første gangen hun krabbet og den første gangen hun reiste seg ved bordet. Den gleden som sprer seg i rommet når hun skjønner at hun ENDELIG har klart det hun har strevd så ufattelig lenge med er helt uvurdelig.



Den gleden og stoltheten ville ikke vært noe annerledes om hun hadde vært 6 måneder første gang hun rullet rundt i stedet for 3,5. Den ville ikke vært noe annerledes om hun reiste seg opp for første gang når hun ble 9 måneder i stedet for 6. Jeg ville vært akkurat like stolt og akkurat like glad. Oline Viola har vært noe tidlig ute med ting som å rulle, å krype og reise seg, men det er minst like normalt å være sen ute i forhold til gjennomsnittet og det er det absolutt ikke noe galt i. Alle barn er forskjellige, men likheten er at de aller fleste har noen som er høyt opp i skyene stolte over det lille mirakelet som utvikler seg til å bli sterkere og mer selvstendig. 



Jeg synes det er veldig viktig å påpeke dette her inne, fordi jeg vet at det er mange nybakte mødre og kommende mødre som er inne å leser bloggen min og som dermed registrerer når Oline Viola mestrer noe nytt for første gang. Det er ikke om å gjøre å ha barn som er tidlig ute, fordi det er akkurat like mye stas hver gang, uansett når det skjer! 

Et dyrt uhell...





Nå skal vi ut hvert øyeblikk, vi skal nemlig i bursdagsselskap til søskenbarnet mitt. Jeg føler at jeg er i bursdagsselskap hele tiden, men det er jo veldig koselig det. Dessverre blir jeg nødt til å dra uten mobilen min denne gangen. I går skjedde det et lite uhell som mest sannsynlig kommer til å koste meg elleve tusen kroner. Jeg sto å pusset tennene da mobilen skled ned i vasken. Jeg tok den umiddelbart opp og tørket den. Den hadde ikke tatt noen skade av det så veldig trøtte meg bestemte meg bare for å legge meg. Dumme, trøtte meg. I dag har jeg lært at vannet kan bruke litt tid på å trekke inn i telefonen, for i løpet av natta har den kortsluttet. 

Jeg var også så lur at jeg ikke sa noe til Joakim i går kveld. Dere skjønner, jeg har en tendens til å ødelegge ting noe som resulterer i at Joakim sier at jeg ikke burde få eie dyre ting. Jeg tenkte derfor at jeg ikke skulle fortelle han om uhellet mitt. Vel, i dag har jeg lært at man kommer lengst med å være ærlig. Hadde jeg sagt i fra til han i går så hadde han sikkert hjulpet meg med å tørke mobilen ordentlig. 



Huff, det er så kjedelig når sånt skjer. Den fungerte jo helt utmerket og jeg skulle ha den leenge. Tidligere var jeg slik at jeg kjøpte ny telefon så fort de kom på markedet, men nå skulle jeg være mer miljøbevisst og økonomisk. Huff.. Jeg håper virkelig at jeg får liv i den igjen! 

Jeg har prøvd å tørke den i ris og i ovn i 90 minutter på 40 grader. Andre tips mottas! :-)

Endelig!

Hei alle sammen! Nå er det endelig helg og det nyter vi så godt vi kan. Jeg startet dagen relativt tidlig i forhold til hva jeg ellers gjør og ikke bare det, men jeg startet den til og med med en to timers trilletur! Herlighet så godt det føltes å ha vært litt ute og ikke minst fått gjort unna "treningen" før klokken ti på morgenen. Det er merkelig hvordan jeg som oftest tar meg selv i å tenke at jeg ikke har tid til å gå en langtur når jeg egentlig har det. Jeg hadde egentlig ikke noen plan om å gå så langt i dag fordi jeg hadde så mye annet som måtte gjøres, men etter at jeg kom hjem i ellevetiden har jeg egentlig ikke fått gjort noe som helst. Fire timer fløy avgårde som om det var ingenting. 







Det er nok fordi Oline Viola sov hele turen og var veldig våken når hun kom hjem. Da krever hun sitt hun også. Hun er overalt for tiden og jeg må stadig vekk gå for å hente henne i gangen, på kjøkkenet eller dra henne fram fra under bordet, haha. Det har virkelig blitt travelt kan du si! Nå sover hun igjen så jeg har fått gjort litt forskjellig. Jeg er veldig opptatt av at leiligheten skal være vasket når det er helg for da er det så mye koseligere å slappe av på sofaen med Joakim på kvelden. Jeg bruker som regel å vaske mest på torsdager, så det gjenstår bare litt småtteri som i grunn må gjøres hver dag uansett. 

Nå hørte jeg at Oline Viola våknet, så da må jeg avslutte. Ha en fantastisk helg da dere. ♥

En innholdsrik dag!

Hei dere. ♥

I dag har vi gjort veldig mye gøy og både jeg og Oline Viola har storkoset oss! Vi startet dagen på besøksdag på barnehagen Oline skal begynne på i november, og det var så stas! Når jeg traff de ansatte rakk jeg ikke en gang si hei før de sa "Hei Marte Marie, så gøy det er at du er her som forelder! Sist jeg så deg var du bare fem år!" Herregud, er det ikke imponerende hvordan de husker alle barna som har gått der? Jeg er ikke den eldste mammaen der, men likevel.. Det er 15 år siden jeg sluttet der. Meget imponerende altså!



Oline Viola lekte seg så fint sammen med de andre barna og hun koste seg så masse at hun ikke la merke til meg på to timer, haha. Oline er mye yngre enn de andre barna ettersom hun er født så sent på året og de fleste barn begynner i barnehagen i to-årsalderen. De andre barna var veldig snill med henne, tilbydde henne leker og koste med henne. De ansatte virket også veldig dyktige og det synes jeg naturligvis er et meget godt tegn. Jeg husker jo veldig godt at de var snille, gode personer når jeg selv gikk der, men jeg visste jo egentlig ikke noe om hvordan de var pedagogisk. Som forventet egentlig var de ganske flinke til å blant annet lære barna å ikke ta leker fra andre, dele og vente på tur. Jeg har virkelig en god følelse på å ha Oline i barnehagen etter hvert. 

Rett etter besøket i barnehagen ruslet vi opp til ei venninne på barseltreff. Åh, dere skulle sett Oline med de andre barna, de er så søte sammen! Første gang vi møttes fikk jeg ikke en gang sett de andre babyene fordi de enten sov eller spiste, mens nå er de så mye større og ikke minst selvstendige. De leker sammen, drar av sokkene til hverandre og krabber oppå hverandre, haha. Jeg gleder meg allerede til neste gang. ♥

Er jeg voksen nok til dette da?



Nå skal vi avgårde i foreldremøte i barnehagen før jeg og Joakim drar videre på komikershowet til Gabriel Iglesias sammen med broren min og kompisen hans. Tanken på at jeg skal dra på et foreldremøte som forelder er ganske merkelig. Det er jo bare et par år siden mamma og pappa sluttet med foreldremøter til meg. Nå skal jeg dra på disse møtene ikke bare alene, men som forelder! Det føles helt surrealistisk, men på en god måte. Tanken på at noen andre skulle dratt på foreldremøte i stedet for meg og Joakim er langt verre enn tanken på at jeg skal dra. 

Jeg har sett på film at ei jente som ble mamma i tidlig alder der hvor hennes mor igjen påtok seg det fulle ansvaret for den lille babyen. Babyens egen mamma ble behandlet som søsteren til babyen og barnet vokste opp i tro om at besteforeldrene var foreldrene og at mammaen var søstera. Jeg håper virkelig ikke at det skjer med noen på ekte for det høres helt forferdelig ut. Så klart er jeg for adopsjon om den biologiske mammaen ikke er i stand til å ta vare på barnet selv. Jeg er også veldig for at barnet skal få muligheten til å ha så mye kontakt som mulig med sin biologiske familie. Likevel må det verste være å omgås sitt eget barn å ikke få lov til å være mammaen eller pappaen til barnet. 

Uansett hvor rart det er at jeg er blitt så voksen at jeg skal avgårde på mitt aller første foreldremøtet så ville jeg ikke hatt det på noen annen måte! Jeg hadde ikke gjort noe annerledes om jeg kunne, så fantastisk herlig er det å være mamma. Jeg gleder meg veldig til å få se hvordan barnehagen til Oline Viola er og ikke minst få hilse på de ansette og de andre foreldrene. 

Nå må jeg løpe hvis jeg skal rekke alt.. Ha en super kveld! 

Det er så viktig å være åpen om dette



Jeg har gått veldig fram og tilbake med meg selv på om jeg skal dele dette med dere, og har omsider blitt enig med meg selv om at det er veldig viktig å tørre å være ærlig om slike ting som dette. I dag våknet jeg av et brak og et hyl. Oline Viola ramlet ned fra sengen før jeg hadde våknet og jeg føler meg som verdens verste mamma. Hun er en liten ramp og elsker å utforske verden uten mammaen sin. Derfor er hun veldig rolig om morgenen før jeg våkner. Hittill har jeg tatt henne i å leke med håret mitt blant annet, men denne morgenen ville hun visstnok fortsette ferden videre og oppdage hva som finns i resten av rommet, noe som dessverre endte i et lite fall. 

Hun sover i egen seng med vegger og alt, men i natt hadde jeg ammet henne i senga vår noe jeg har måttet gjort de siste par månedene. Jeg hadde sovnet og dermed ikke lagt henne tilbake i senga hennes, noe som forresten ikke har vært et problem før i dag. Jeg fikk forferdelig dårlig samvittighet med en gang det skjedde, men handlet ekstremt raskt. Aller først vurderte jeg hvor ille situasjonen var. Hun skrek med en gang, noe som alltid er bra. Det beroliget meg litt og jeg tenkte at hun mest sannsynlig ble mer redd enn at det gjorde vondt. Det var da jeg oppdaget at hun hadde begynt å blø i tillegg til å bli litt søvnig. Jeg ringte lege med en gang, men før de rakk å svare hadde Oline Viola blitt seg selv igjen og jeg hadde funnet ut at blodet kom fra et bitte lite sår inne i munnen - altså var det helt ufarlig. 


Legger med et bilde av rampungen min som krabbet seg fast under vogna forleden. Å utforske verden er svært gøy og ikke minst viktig for de små, men ganske ofte veldig skummelt for oss voksne. 

Jeg fikk rådet meg med lege og vi ble enige om at ettersom hun skrek med en gang og hadde blitt seg selv igjen var det ingenting å bekymre seg for. Om hun skulle bli slapp utover dagen så skulle jeg ta kontakt igjen. Hun har bare vært blid siden fallet og sovet til vanlig tid og ikke noe mer enn det, så jeg er ikke lenger noe bekymret, i alle fall ikke noe mer enn det man alltid er som mamma, haha. 

Det var selvsagt en helt forferdelig opplevelse. Aller verst var det selvfølgelig at noe hadde skjedd med det kjæreste jeg har, men det var også ganske vondt å kjenne på følelsen av at det var min feil. Jeg burde jo ha vært våken, jeg burde ikke ha latt henne sove i sengen vår. Jeg tenkte at jeg var helt mislykket som mamma, spesielt der og da. Nå i ettertid har jeg roet meg og tenkt at slike ting er noe alle foreldre må oppleve en gang. Barn slår seg, de faller, de får skrubbsår og kanskje til og med en kul i hodet. Etter min mening er det er ikke det som definerer hvordan du er som mamma eller pappa, det er hvordan du takler situasjonen som sier noe om deg som forelder.

Det var uten tvil helt forferdelig når dette skjedde, men når alt kommer til alt så kan jeg ikke klandre seg selv for resten av livet. Livet går videre og det at Oline Viola har det bra nå og jeg har lært av mine feil er det viktigste. 

Håper dere fikk en bedre start på dagen enn oss! Klem!

Nervøs, spent og nysgjerrig

For et par dager siden gikk fristen ut for sensorene å vurdere og sette karakter på eksamen jeg hadde for litt over tre uker siden. Jeg har enda ikke fått resultatet fra selve instituttet, så jeg er inne og sjekker flere ganger om dagen. Jeg er så utrolig spent på resultatet. Jeg er ganske sikker på at jeg står, men jeg er jo en smule nervøs uansett. Det er vel helt naturlig, tenker jeg. Jeg er ganske sikker på at jeg får hverken A eller B. Litt tvilsomt er det vel også at jeg får C. Jeg vet i alle fall at jeg gjorde noen feil.

For dere som ikke har fått det med dere så hadde jeg en deleksamen i matematikk. Jeg vet at jeg gjorde noen feil på de enkle oppgavene, men jeg tror også at jeg hentet meg litt inn på de avanserte oppgavene. Det er veldig typisk meg å skjønne de mest avanserte oppgavene, for så å spørre om hjelp til å regne ut 12+9... Enda godt jeg skal utdanne meg til mattelærer på 5-10 trinn og ikke på 1-7 trinn, hehe. Neida, fra spøk til alvor så er jeg faktisk nødt til å bli litt flinkere på blant annet hoderegning. I mellomtiden så skal jeg fortsette å refreshe StudentWeb til jeg får inn resultatet fra eksamen. Wææ, jeg er så spent!

Ha en fin mandag videre. Min ble i alle fall mye bedre enn jeg forutså i morrest når jeg sto opp til tidenes mest rotete kjøkken. Det er det rommet i leiligheten jeg hater mest at er rotete fordi det er det jeg bruker mest. Som sagt ble dagen bra likevel fordi snille Joakim hadde vasket det mens jeg og Oline Viola var ute på trilletur. Små hverdagsgleder som styrker forholdet! Vi snakkes snart igjen. :-)

Dette skjedde i dag!

Hei alle sammen ♥  

Vi sov alle litt bedre i går-natt enn det vi har gjort de siste netten, så vi satser på at Oline Viola slipper å ha mer vondt fremover. Hun var våken veldig lenge i går kveld ettersom hun sliter veldig med tannfrembrudd, men når hun omsider sovnet så sov hun endelig natten gjennom. Vel, i alle fall nesten. Ettersom hun sovnet veldig sent hadde jeg et lite håp om at hun sov litt lenger i dag, men der tok jeg feil, haha. Herlige Joakim hadde stått opp med henne før meg så jeg fikk sove litt lenger. 



I mens jeg sto på badet og stelte meg for dagen ropte Joakim at jeg måtte komme med en gang inn på stua! Jeg kjappet meg for å se hva det var som hastet sånn og der sto Oline Viola og holdt seg til bordet helt selv! Joakim satt i sofaen da han så en lite hode stikke opp på den andre siden av bordet, haha. Han kastet det han hadde i armene og nærmest hoppet bort til henne i frykt for at hun skulle falle og slå seg. Flinke lille jenta mi og søte, gode pappaen. ♥  

I dag har jeg og Oline vært på friidrettsstevne og sett på søskenbarna mine delta på spyd og hopp. De var kjempe flinke og det var veldig fint å være ute når det var så fint vær. Før vi vendte snuten hjemover dro jeg og Oline sammen med mammaen min for å hilse på endene. De var slettes ikke folkesky og kom gjerne kaklende bort til oss, noe både jeg og Oline Viola syntes var veldig gøy. 

























Nå har vi akkurat kommet hjem fra grilling hos mamma og pappa og skal prøve å slappe av resten av kvelden. Jeg håper at Oline Viola sovner etter hvert og at hun sover godt i natt.. 

Den eneste mammaen på fest



I går kveld var jeg i bursdagsselskap til ei god venninne av meg som fylte 20 år. Hun er kjempe flink til å stelle i stand feiringer, så jeg hadde gledet meg lenge både til feiringen, maten og ikke minst å møte alle de koselige jentene igjen! Det føles ut som at det var nettopp at jeg var hos henne på 19 års feiringen hennes i fjor. Den gangen var jeg jo gravid og hadde akkurat gjort det offentlig. Nok en gang blir jeg litt satt ut over hvor mye som kan endre seg på bare ett år. Fellesbetegnelsen for i år og i fjor er at jeg valgte å avslutte kvelden litt tidligere enn de andre. 



Det er veldig hyggelig å møte jentene på kvelder som dette. Jeg møter de fleste av de ganske ofte, men det er ikke like ofte at vi er samlet så mange på en gang.  Jeg er derfor veldig glad for at jeg både i fjor og i år fikk med meg selskapet, på tross av at jeg da var gravid og at jeg i år har ei datter på et halvt år. Som den eneste mammaen på festen var jeg trolig nok også den eneste som forlot festen så tidlig som jeg måtte. Oline Viola var hjemme med Joakim i går og det hadde gått veldig bra til å begynne med, men etterhvert ble hun urolig, så da valgte jeg å dra hjem. 



Jeg har jo nevnt for dere at hun har vært litt urolig i det siste, så selv om Joakim om mulig følte seg litt hjelpesløs når ingenting var godt nok for henne kan han i alle fall trøste seg med at hun har vært slik de siste kveldene og at det ikke var noe han kunne gjort annerledes. Med det vil jeg gjerne trøste alle fedre der ute som gjør sitt aller beste som kan oppleve at selv ikke det er godt nok. Babyer trenger mammaen sin på en litt spesiell måte, i alle fall når de enda ammes. Oline Viola ville ikke ta flaska i går kveld, så etter et par timer på bursdag måtte jeg dra hjem for å legge Oline Viola. Joakim hadde gjort en fantastisk jobb med henne, men hun er ei sta lita jente som nekter å sovne uten mammaen sin. 

Akkurat det er noe jeg håper at vi kan få gjort noe med etter hvert. Jeg elsker Oline Viola og det er så koselig å legge henne og amme henne, men jeg ønsker at hun skal klare å finne roen av seg selv også. Det går jo veldig fint når hun sovner i vogna for eksempel, så jeg håper at hun også kan sovne av seg selv i senga si etterhvert. Mammaen min sier at Oline er helt lik meg når det kommer til dette med legging. Det er jo litt moro da, hehe. Hun sa at jeg måtte bare slappe av og nyte det at hun fortsatt er avhengig av meg, for før jeg vet ordet av det så vil hun ikke at mamma skal legge henne lenger og da vil jeg se tilbake på denne tiden og ønske at den varte bare litt lenger. 

Den verste smerten...

... er uten tvil den man kjenner på som forelder når barna har det vondt. Oline Viola har vært ganske urolig om nettene i det siste og i natt var det ekstra ille synes jeg. Jeg sliter med å få lagt henne fordi hun våkner så lett når jeg rører på meg. Når jeg omsider velger å gi opp kampen og går for å legge meg jeg også så sover hun hele natta før hun våkner blid som ei sol i ni tiden. Men selv om hun ikke våkner så hører jeg og ser jeg at hun ikke har det noe godt. Hun gråter i søvne og vrir seg. 

Jeg er ganske sikker på at smertene kommer av at magen må venne seg til all den nye maten hun blir introdusert for, men for alt jeg vet så kan det jo være enda en tann på veg. Det er vanskelig å si, og uansett veldig lite jeg kan gjøre for å hjelpe henne. Kanskje det er den aller verste smerten? Å se at barnet sitt har det vondt uten å være i stand til å hjelpe? Jeg gjør så klart så godt jeg kan - ammer, trøster, holder henne inntil meg, alt i et forsøk på å lindre smerten. 





Om morgenen ser alt til å være glemt heldigvis! Hun lugger meg i håret til jeg våkner og ser på meg med det bredeste, herligste smilet jeg noen gang har sett. Litt vondt gjør det når hun lugger i håret mitt, men hva gjør vel det når jeg får starte dagen med en så skjønn og blid jente? I skrivende stund får hun gjøre det hun liker aller best - å leke selv på gulvet. Der nede er det en helt egen verden som hun får utforske med masse forskjellige leker. Aller mest spennende er selvfølgelig det hun ikke får lov til å leke med, sånn som spisebordet vårt. Jeg er så redd for at hun skal slå hodet sitt, så jeg må flytte på henne stadig vekk. 

Nå skal vi spise litt frokost og gjøre leiligheten klar til langhelg! Flere har spurt om å få se bilder av leiligheten, så kanskje jeg skal prøve å få tatt litt bilder for å få vist dere litt? Trykk gjerne liker under slik at jeg kan se hvor mange som ønsker det. 

Jeg måtte legge meg flat



Jeg innså at jeg hadde dummet meg skikkelig ut når jeg snakket med Joakim i går kveld og måtte dermed legge meg helt flat. Jeg skjemmes litt over det jeg gjorde faktisk. I går krøp Oline Viola veldig fra den ene siden av stuen til den andre! Jeg var kjempe stolt og filmet det hele. Dessverre så var Joakim på jobb når det skjedde, men han fikk med seg at hun tok et par steg dagen før så jeg tenkte at han hadde fått med seg første gangen hun krøp og at det dermed gikk bra at han ikke fikk med seg dette den ene gangen. 

Når jeg i går fortalte at hun hadde krøpet så langt ble Joakim litt sjokkert, veldig stolt og en smule sint på meg for at jeg ikke hadde delt det med han med en gang. Jeg måtte selvfølgelig beklage, og legge meg helt flat, for det er jo uten tvil noe Joakim også ville ta del i. Nå gleder han seg veldig til å komme hjem i ettermiddag for å få se det ordentlig selv, i mellomtiden har jeg sendt han mange videoer av Oline som et lite plaster på såret, hehe. 

Om du vil se video av at hun kryper så må du gjerne legge meg til på min offisielle Snapchat martemarieh :-)

En gladnyhet



Åh, gjett hva da dere? Jeg nevnte jo for litt siden at vi hadde fått barnehageplass til Oline Viola fra høsten av. I dag fikk vi brev i posten fra barnehagen som hun skal gå i der vi fikk vite hvilken avdeling hun skal gå i, hvem hun skal gå sammen med også videre. Det var veldig gøy å få det brevet fordi det gjør det litt mer ekte på en måte. Jeg elsker å ha Oline Viola hjemme med meg og skulle gjerne gått hjemme med henne for alltid, men sånn fungerer det ikke.

Oline Viola har gått av å få venner i barnehagen og ikke minst har hun gått av at mammaen hennes blir ferdig med utdanningen sin! Jeg tror det kommer til å bli kjempe stas for henne å gå i barnehagen, det kommer i alle fall jeg til å synes! Hun skal jo gå i samme barnehage som jeg gikk i når jeg bar lita, så det er jo litt gøy. Mange endringer kan ha skjedd de siste 15 årene, men jeg vet at mange av de ansatte som jobbet den gang fortsatt jobber der. Det blir moro å se om de kjenner meg igjen, overraskende nok gjør de som oftest det!

Jeg har slitt litt med å få lastet opp bilder også videre både i dag og i går, men nå ser det heldigvis ut til at det fungerer som det skal igjen! Jeg fikk dermed ikke skrevet noe i går om at jeg og Joakim var på kinodate sammen mens Oline Viola var hos mammaen min. Det hadde visst gått veldig bra, og jeg og Joakim koste oss masse på førpremiere. Håper dere har en super tirsdag! 

Jeg fikk ønsket mitt oppfylt



I flere uker nå har jeg sett sånn fram til noe helt spesielt! Jeg skulle få ønsket mitt oppfylt og Oline Viola skulle for første gang dra på bondegård og hilse på noen andre dyr enn de hundene hun har møtt tidligere. I fjor sommer mens jeg var gravid var jeg nemlig på en åpen gård, noe jeg for øvrig har vært mange somre opp gjennom årene. Jeg elsket det som barn og jeg elsker det nå. I fjor når jeg var gravid gledet jeg meg veldig til at den lille babyen i magen ble stor nok til å forstå nok av det som skjer rundt seg til å faktisk synes at å dra på en åpen gård er moro. Den gangen tenkte jeg at vi antagelig måtte vente noen år før det ble noe av, men det har vist seg at Oline Viola allerede elsker dyr!

En åpen gård med masse dyr er perfekt for barn som Oline Viola som vokser opp i byen. Jeg synes det er så viktig å lære datteren min å være god mot dyr og at det finnes en grønnere verden utenom leiligheten vår. Hun syntes det var veldig moro å hilse på dyrene og bablet i veg til de. Jeg håper vi kan få dratt flere turer i sommer, ikke minst gleder jeg meg til neste år når hun skjønner enda mer av hva som foregår. 

På gården fikk vi hilse på mange forskjellige dyr, blant annet kuer, en kalv, flere hester, minigriser, grisunger, kyllinger, sauer, lam, kaniner og geiter. Det jeg syntes var gøyest var uten tvil den ene kua som var høygravid. En kalv skulle bli født i løpet av denne uka, så neste gang vi er der er det helt sikkert en kalv til der. Jeg ble så fascinert over hvor stor mage hun hadde og at det faktisk lå en fult utvokst kalv inne i magen på kua som forøvrig var ganske oppegående til å bære på en kalv om du spør meg. Min store drøm er å få være med på en dyrefødsel! 















 

En festdag

Hei dere! 

Dette har vært en travel, men helt fantastisk dag! Vi har feiret 18-årsdagen til lillebroren min med masse god mat og herlig selskpap og vi koste oss masse-masse! Det ble etterhvert litt mye for lille Oline Viola, så når vi kom hjem sluknet hun ganske fort. Resten av kvelden har vi brukt sammen med noen venner, vi har spist taco og sett på film. Det har riktig nok blitt mer prat enn filmseeing, men det er bare kos! De hadde forresten med seg verdens søteste pomeranian som har gjort til at jeg og Joakim for alvor har vurdert å skaffe oss en liten en selv, hihi! 

Nå skal jeg være litt mer sammen med besøket vårt, så i mellomtiden får dere se på noen bilder fra dagen vår! Håper dere har en fin lørdagskveld ♥
















 

Vår hemmelighet



Mange sitter med den oppfatningen at bloggere ikke eier privatliv, og at vi deler absolutt alt. Det stemmer ikke. Jeg vil så gjerne dele uten filter og så ærlig som mulig, likevel er det ikke alt jeg er komfortabel med å dele. Jeg har sagt i flere intervjuer at jeg synes at vi må lære oss å se de positive sidene ved å dele på nett. Det betyr ikke at jeg også til tider synes at det kan bli for personlig noen gang. 

Jeg skriver om tøffe tider, som da vi ble innlagt på nyfødt intensiven med Oline Viola, eller da vi ble innlagt på isolat. Likevel skriver jeg ikke hvorfor, fordi jeg ikke synes at det er informasjon andre mennesker trenger å få. Jeg vil dere lesere skal få et innblikk i hverdagen vår, at dere skal forstå at det er veldig tøft å ha et sykt barn. Det er ikke dermed sagt at jeg deler ned til hver minste detalj hvordan syk hun er og nøyaktig hva legene sier. Som oftest deler jeg heller ikke sånne ting akkurat da det skjer.

Når vi er oppe i en situasjon som gjerne er litt utenom det normale bruker vi den første tiden på å fordøye det som skjer og dele med de nærmeste. Jeg bruker også god tid på å skrive om det som har skjedd, og går over det jeg har skrevet flere ganger, både alene og med Joakim før jeg velger å dele det. Jeg har blitt kontaktet av forskjellige aviser, magasiner og TV-program som ønsker å vite om jeg tenker over hva jeg deler, og størst av alt - hvorfor jeg deler. 

Jeg elsker å skrive og har alltid gjort det. Det å sette følelser og tanker ned som svart på hvitt gjør at jeg kan forstå meg selv litt bedre, andre kan lære å kjenne meg litt bedre og jeg kan hjelpe noen som kjenner seg igjen i det jeg føler. Jeg vet at det å skrive hjelper meg på mange måter, men hadde jeg bare skulle hjulpet meg selv hadde det ikke vært noe poeng i å dele. Det er på grunn av dere at jeg velger å dele alt jeg skriver. Om jeg så bare kan hjelpe en av dere så er det verdt det. Jeg kan også bruke bloggen min for å nå ut til et større publikum når det er noe veldig viktig jeg vil ta opp, og det er virkelig ikke noe jeg tar for gitt. 

Jeg elsker å skrive om ting som er viktige, men også om hverdagen vår, og ikke minst om det lille lykketrollet mitt. Jeg setter kjempe stor pris på alle dere som er her inne på bloggen for å få et innblikk i livene våre, men alt i alt så er det jo bare et lite innblikk. Noe kommer alltid til å forbli vår hemmelighet. ;-)

Det skjedde på selveste halvtårsdagen



Det sies at det vanligvis skjer mellom seks måneder og ti måneder, og på dagen Oline fylte 6 måneder skjedde det! Den aller første tanna hennes kom opp! Jeg ble ganske sjokkert når jeg oppdaget det, fordi jeg trodde hun kom til å være veldig sutrete og være i ubehag, men hun har vært like blid som hun alltid er. Hun opplevde riktig nok litt ubehag for en stund siden, og det var sikkert tanna som var på veg opp som gjorde vondt. Heldigvis var det ikke vondt da den kom ut. Nå er vi altså i gang med tannfrembrudd, noe som kan være en veldig tøff tid i lang tid. Det er jo ganske mange tenner som skal komme og ikke bare denne ene. Jeg håper i alle fall at hun kan slippe unna med minimalt ubehag, jeg vil jo henne bare godt! 

I dag har Joakim hatt fri, sånn som folk flest har når det er helligdag. Det har vært veldig godt, for det var nesten som om det var fredag i går og lørdag i dag. I går kveld hadde vi derfor besøk av et vennepar og sammen spilte vi Gruble og Alias. Det er veldig morsomme spill som blir bare enda morsommere når man er 4 stykk. Vi koste oss masse, og håper at det ikke blir så veldig lenge til neste gang. 

I dag har jeg og Joakim vært på trening, hver for oss riktig nok. Det er fordi vi trener på forskjellige treningsstudio. Oline Viola var med meg og sjarmerte som vanlig alle på treningssenteret, blid som ei sol! Hun er også veldig opptatt av å gjøre alt det jeg gjør og hermer etter så langt det lar seg gjøre. Når jeg derfor la fra meg vannflaska mi ved siden av henne presterte hun å snu vannflaska bevisst for å putte toppen i munnen. Dere kan tro hun var stolte da!



Joakim har tatt seg fri i morgen, så nå skal vi nyte resten av denne langhelgen til det fulleste! 

Hun spiser selv!

I går feiret vi minibursdag til Oline Viola, noe vi kanskje synes var litt mer stas en folk vanligvis gjør når barnet fyller et halvt år, ikke vet jeg. Oldefaren til Oline Viola ringte for å gratulere henne med dagen, og det gjorde meg veldig glad. I tillegg fikk Oline sin første "bursdagsgave" av min mamma. En søt liten postkasse til å ha inne på rommet sitt. Jeg ønsket meg alltid en egen postkasse da jeg var liten, husker jeg. Det definerte på en måte at rommet var mitt. Som liten måtte jeg finne meg i å dele postkasse med de andre i familien, så jeg brukte ofte å lage min egen postkasse av papir som jeg hang på døra til soverommet mitt, haha. Jeg må innrømme at jeg er litt småsjalu på den postkassa altså, men det blir nok veldig gøy når Oline begynner å leke med den selv. 

Det ble ingen bursdagskake i går, men en bursdagsbanan blant annet. For første gang fikk hun lov til å spise selv og det syntes hun var så moro! Hun pytter alt hun finner i munnen av instinkt og når det plutselig smakte noe annet enn plastikk var hun i ekstase! Hun synes forresten også at det er kjempe stas å få sitte rundt bordet sammen med mamma og pappa. Det tror jeg gjør at hun får et supert forhold til mat og måltider. 












 

Oline Viola 6 måneder



Vår lille Oline Viola er ikke lenger en liten baby, hun har blitt 6 måneder gammel og er nå mer som et lite barn enn en nyfødt. Hun utvikler seg kjempe raskt og er tidlig ut med det aller meste. Derfor føles det ikke ut som jeg har noen baby lenger, sett bort i fra de få gangene hun sovner i armene mine. Det er meget koselig så lenge det varer, for plutselig spretter øynene opp og hun løfter seg opp fordi hun vil sitte oppreist. 

Hun er nå over 8,2 kg. Vi skal på 6-måneders kontroll om en uke, men jeg synes at det er så moro å følge med på utviklingen hennes så jeg vurderer å gå ned på helsestasjonen og veie henne ettersom hun er 6 måneder i dag. Hun er en litt chubby baby, men veier ikke mange hundrede gram over det som ansees for å være gjennomsnitlig. Det viktigste uansett er at hun at hun får nok mat og følger sin egen kurve. Helsesøsteren vår sa at hadde det ikke vært for at det er andre positive fordeler med å innføre fast føde så kunne vi fortsatt med bare amming lenge, for det har jo funket veldig bra for oss.



Hun har siden rett etter at hun fylte 5 måneder ålet seg fram og tilbake og for omtrent to uker siden lærte hun seg å stå i krypestilling. Hun gynger seg frem og tilbake og noen ganger "hopper" hun med knærne frem. Da ramler hun og prøver på nytt. Hun har ikke helt skjønt enda hvordan man flytter på hendene for å krype ordentlig, men det kommer nok før vi vet ordet av det. Alt annet har jo gått så fort, så vi nyter heller den tiden vi er i nå fremfor å vente på at hun hele tiden skal mestre det neste. Er det en ting jeg har lært så er det at det kommer raskt nok! 



I dag er selve dagen hun fyller 6 måneder, og det betyr at hun er et helt halvt år! Det er vel nesten en bursdag, er det ikke? Jeg synes i alle fall at det er kjempe stas, samtidig som jeg ikke kan fatte og begripe at det i dag er like lenge til hun er ett år som det var siden hun ble født. Tiden med henne har gått i en kjempefart, og selv om det ikke føles ut som hele 6 måneder, så skjønner jeg ikke at hun bare har vært her i 6 måneder. Det høres helt skrudd ut, men dere som har barn skjønner vel hva jeg mener? Det føles ut som hun har vært her for alltid, men samtidig føles det ut som hun nettopp kom til verden. 

I dag skal vi feire denne minibursdagen med innføring av fast føde. Det blir nok kjempe gøy, både for meg og henne. Hun er jo så interessert i maten vi andre spiser, så å endelig la henne få spise selv kommer til å bli et stort øyeblikk for oss alle sammen. Jeg tror vi kommer til å starte med banan, pære eller søtpotet. Det finnes jo så masse godt, og det er jo så vanskelig å velge bare en ting. Vi skal hvert øyeblikk trille oss en tur på butikken og handle litt forskjellig som hun skal få litt senere i dag. Jeg gleder meg!





 

Jeg skjemmes over å amme



Jeg har vel nevnt det et par-tre ganger her inne at jeg ammer datteren min. Jeg har fullammet henne i 6 måneder, og det er akkurat så lenge som det er anbefalt av Helsedirektoratet. Videre anbefales det å amme i tillegg til introduksjon av fast føde frem til barnet er ett år. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at barnet får morsmelk til barnet er to år, og gjerne lenger om både mor og barn er fornøyde med det. Det er ikke uten grunn at dette blir anbefalt. Det er det som er best for barnet med tanke på blant annet næringsstoffer og gunstig utvikling av immunforsvar.

Om man ufrivillig eller frivillig slutter med amming før barnet fyller ett år må man erstatte morsmelken med morsmelkerstatning. Jeg vet at morsmelkerstatning er helt supert om man ikke får til å amme, men det er jo ingen hemmelighet at det er mer jobb med flasker om ammingen går bra. Melka må lages, eventuelt varmes også skal jo flaskene rengjøres og desinfiseres i tillegg. Det går nok veldig greit når man er hjemme, men utfordringene kan oppstå når man befinner seg utenfor huset og barnet plutselig viser tegn til sult. 

Dessuten er det veldig koselig å amme. Babyen/barnet ligger i armene til mor og jeg kan nesten si med sikkerhet at alle mødre som har fått til ammingen er enige at det er en veldig koselig stund. Jeg selv synes i alle fall at det er veldig fint å ha muligheten til å amme datteren min. Jeg synes det er like fint å ha muligheten til det nå som da hun var nyfødt. Derfor er det utrolig synd at samfunnet er preget av et såpass feil syn på pupper og amming. Alt for mange mener at når babyen slutter å være "liten" så er det også naturlig å slutte å amme. 

Jeg var slik selv før jeg ble mamma. Jeg husker til og med å ha nevnt for jordmoren min på en av de siste kontrollene at jeg gruet meg til ammingen fordi det i all hovedsak går ut på å la en annen person suge på puppen din, noe som for et halvår siden hørtes helt merkelig ut for meg. Når jeg begynte å amme så føltes det mer og mer naturlig etter som tiden gikk. Jeg trivdes med det, Oline Viola trivdes med det, venner på besøk sa ikke noe på det og folk på café kom bort til meg å sa at det var kjempe bra at jeg ammet offentlig. 

Nå som Oline Viola har blitt et halvt år kjenner jeg at jeg blir mer og mer usikker på meg selv og ammingen. Jeg vet med sikkerhet at det å fortsette å amme er det beste for meg å henne, men når mennesker som står meg nært og mennesker jeg ikke en gang kjenner spør meg om jeg ikke snart skal begynne å gi flaske eller annen mat i stedet får jeg et lite trykk i magen. "Du skal vel ikke amme henne nå som hun begynner å bli så stor?" og "Ers, tenk å amme en ett-åring da!" er gjengangere. På en måte skjønner jeg de veldig godt, fordi jeg selv var en av de som aldri skulle amme når barnet mitt ble "stort". 

Nå vet jeg at det beste for Oline Viola og meg er å fortsette med ammingen, så det er det vi kommer til å gjøre enn så lenge. Jeg klarer likevel ikke helt å rikke tankene mine om hva andre mennesker tenker når jeg drar fram puppen til et barn som er såpass stort at hun har en tydelig personlighet og kan krabbe. Jeg synes det er veldig ubehagelig å vite at det finnes mange rundt meg som sikkert synes at det er litt merkelig, og sånn skal det ikke være! Jeg skal ikke trenge å gå inn på soverommet for å amme, fordi jeg er redd for hva andre tenker, noe jeg har tatt meg selv i å gjøre i det siste. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette. Kanskje nå ut til noen som synes at amming av større babyer er rart, og fortelle de at det ikke er det. Kanskje nå ut til noen som kjenner seg igjen i presset om å slutte og si at det er greit å fortsette. Det skal i alle fall jeg!

 

 

Bursdagsselskap



Nå er vi akkurat ferdige med bursdagsselskap her hjemme. Tanten til Oline Viola fylte 16 år for noen dager siden, så i dag har vi feiret henne med kaker og brus. Det beste av alt var vel skinkehornene svigermor lagde, så gode de er! Joakim har mange ganger klaget på mine skinkehorn og sagt at "disse er ikke like gode som mammas", haha. Det er altså ikke bare-bare å prøve å toppe de. Vi har koset oss masse med god mat, men viktigst av alt så har vi kost oss i godt selskap. Det er få ting jeg synes er like hyggelig som familieselskaper. Selv håper jeg at jeg kan få mange, mange barn sånn at jeg kan samle familien titt og ofte i bursdagsselskap, hihi. 















Oline Viola hadde på seg en nydelig sommerkjole og liten, rosa sløyfe i håret. Jeg dåner! Hun er altså så nydelig. Nå har hun skiftet til nattdrakt og er klar for natta. Jeg prøvde å legge henne klokken sju, for da var hun veldig trøtt og sliten. En halvtime på det mørke soverommet skulle vise seg å være mer enn nok for å lade batteriene til den lille kroppen hennes, så nå sitter hun ved siden av meg og vipper seg selv i vippestolen i en kjempe fart. Haha. Jeg satser på at hun er klar for å ta natta på ordentlig om ikke så alt for lenge. 

Når Oline Viola har lagt seg så skal jeg og Joakim spise noe ordentlig mat sammen. Det trengs etter en dag med bare kaker, hehe. Håper dere har hatt en super søndag og at dere får en fin start på den nye uken i morgen! ♥

Vi er så heldige



Nå er det helg igjen, noe som er like herlig som alltid. Joakim er hjemme med oss og det nyter vi til det fulleste. Det er fullt forståelig om han ønsker å sove litt lenger på fridagene sine, men når han blir vekt av at Oline Viola klyper han i kinnene så er det nok ganske vanskelig å ikke våkne med et smil om munnen selv om klokka ikke viser mye. Vi er virkelig heldige som får lov til å våkne til den skjønne, lille jenta vår hver morgen. Hadde det ikke vært for henne så hadde vi nok ligget i senga enda, og selv om det er godt å sove lenge inni mellom så synes jeg det er bedre å få mest mulig ut av dagen. 

Vi har hatt en litt sløv morgen, men nå er dagen i full sving. Joakim skal løpe 1 mil sammen med kompisen sin (Oline Violas fadder) hvert øyeblikk, og da skal jeg møte noen venninner ute. Vi har ikke bestemt oss for om vi skal gå tur eller bare finne oss en plass å sitte ute og nyte sola. Uansett kommer vi til å kose oss masse. Den norske sommeren blir tvilsomt bedre enn den er nå, så vi må nyte sola og den varme lufta mens vi har den. Før vi vet ordet av det er det høst igjen og tid for barnehagestart. 

17.mai 2017: Bildedryss

Her kommer bildene fra Oline Violas første feiring av Norges nasjonaldag. En stor dag for store og små. ♥

































































 

17.mai 2017



Hei alle sammen!

Dagen i går ble vellykket og vel så det. Jeg hadde satt forventningene ganske høye, og må innrømme at jeg ble litt skuffet når jeg ikke rakk å få med meg alt, men det jeg rakk veide virkelig opp for det jeg ikke fikk med meg. Jeg storkoste meg, Oline Viola var blid hele dagen og Joakim like så, noe som er ganske imponerende av en mann på 17.mai med barnevogn om du spør meg, hehe. Oline Viola var så blid i går at når hun skulle legge seg så nektet hun å sove. Hun skrek ikke, bare lå og smilte til meg. Så da fikk hun være oppe litt lengre da. 

Dagen i går startet litt senere enn planlagt, da vi alle tre sov gjennom alarmene mine. Jeg rakk derfor bare å få med meg slutten på barnetoget til lillebroren min, noe som er litt trist, men sånn er det jo bare noen ganger. Jeg rakk å dra innom barneskolen for å feire litt med mamma og broren min. Der spiste vi pølser og kake før jeg måtte kjappe meg avgårde til neste event. Tradisjonen tro har vi champagnefrokost 17.mai og i år var vi 16 jenter pluss Oline Viola, som forresten ble stemplet som årets nyeste medlem på champisfrokosten. Jeg ble fortalt at det var skrevet noe i avisen om at foreldre med barn ikke burde dra på slike frokoster, men Oline Viola ble godt passet på og det var ingen som var fulle - bare så det er sagt. 

Frokosten var kjempe koselig, men får å rekke å se borgertoget i byen måtte vi komme oss avgårde. Jeg var hjemom og hentet Joakim før vi dro til byen. Der så vi på borgertoget og russetoget. Vi fikk ikke sett så veldig mye av selve toget ettersom vi valgte å holde oss utenfor klyngene, men det var veldig fin stemning å bare være tilstedet - se alle menneskene i bunader fra hele landet, barna som løp rundt lykkelige og flaggene som ble veivet fram og tilbake. Magisk. 

På kvelden fikk vi besøk av fire vennepar, vi grillet ute på verandaen og koste oss masse. I dag er det jo skole og jobb igjen for de fleste, så det ble ikke så sent, men vi koste oss masse så lenge de var her. Jeg koste meg så masse på kvelden at jeg glemte helt å ta bilder fra grillingen, men jeg fikk tatt bilder i løpet av dagen fram til da, så de kommer jeg til å legge ut ganske snart. 

Alt i alt ble dagen veldig vellykket, både for store og små og jeg håper at dere også har koset dere på den fine dagen. 

 

Hipp-Hipp HURRA!

Gratulerer med grunnlovsdagen til Norge! 

I dag har vi masse på agendaen, så vi får nesten se hva vi rekker før Oline blir trøtt og vil hjem. Det er jo et kjempe stort fokus på at 17.mai er barnas dag så heldigvis foregår det meste tidlig på dagen. Det eneste som blir nytt i år er at jeg ikke kan være med på grilling med vennegjengen, noe som har vært tradisjon de siste 6-7 årene. Det er jo litt synd når jeg tenker på det, men jeg har startet på en ny epoke i livet mitt og jeg elsker det. Om det så betyr å være inne klokken halv sju på kvelden. 

Det som er så fint er jo at vi bor for oss selv, så vi har muligheten til å få besøk her etter at Oline Viola har lagt seg. Derfor har vi invitert noen vennepar på grilling i ettermiddag/kveld, og det ser jeg veldig fram til. Jeg har kanskje tatt meg litt vann over hodet med tanke på i kveld. Jeg har blant annet ikke nok utestoler til alle sammen, og som Joakim sa så må jeg huske på at vi bor i en leilighet med en liten veranda og ikke en stor enebolig med hage. Jeg tror at det kommer til å gå bra likevel og at det viktigste er at vi koser oss i godt lag, selv om vi ikke kommer til å sitte på like stoler og spise rundt det samme bordet. 





Aller først har vi planer om å dra å se på barnetoget som lillebroren min skal gå i, og som Oline Viola skal gå i neste år. Å, så stas det kommer til å bli! Jeg regner med at det vil stå mange stolte mennesker og følge med når hun går sitt første 17.mai tog neste år. Vi har nok mange fine 17.mai i vente og hvert år blir nok litt annerledes ettersom hun blir eldre. I år skal jeg nyte at hun ligger i vogna og ikke stikker av, neste år skal jeg følge spent med mens hun går i toget. Hver alder har sin sjarm, er det ikke det de sier? 

Etter barnetoget kommer vi nok til å feire dagen på barneskolen til lillebroren min og feire litt sammen med familien min. Det har jeg gjort siden jeg gikk i første klasse, så i fjorten år på rad eller noe. Å gjøre noe annet på 17.mai ville vært rart. Etter det så skal jeg og Oline Viola på champagnefrokost hos ei venninne av meg. Jeg tror vi blir 15 eller 16 stykk, så det kommer nok til å bli veldig koselig. For første gang på lenge så vil hele gjengen være samlet, og det ser jeg enormt fram til. 

I ett-tiden er det russetog og borgertog i byen, så vi skal prøve å få med oss det. I fjor gikk jeg jo i russetoget selv, så å stå på siden med min snart seks måneder gammel baby er veldig rart. Det symboliserer virkelig hvor mye som kan skje på bare ett år! Tidligere år har jeg vært på tivoli, men i år vet jeg ikke hvor mye vits det er i det. Vi får nesten ta det litt som det kommer. 

Uansett så har jeg stor tro på at denne dagen kommer til å bli helt fantastisk!

Klare for den store dagen

Hei dere. 



Nå har jeg stått på i to dager for at alt skal være klart til morgendagen. Åh, som jeg gleder meg! Jeg elsker å forberede til feiring og selskap, så jeg har storkost meg med planlegging og vårrengjøring. Jeg har skaffet utemøbler, bakt sukkerbunn, lagt fram dress til Joakim og bunad til meg og Oline og vasket leiligheten. Ikke alt har gått etter planen, og det er vel grunnen til at jeg sitter her klokken halv tolv og skriver. Jeg har enda ikke fått dusjet, den første sukkerbunnen falt sammen og grillen vi skal bruke i morgen fikk jeg i hus først for fem minutter siden. 

Jeg har gått å gledet meg til denne dagen veldig, veldig lenge nå og for en halvtime siden så det ut til at hele dagen kom til å gå i grus, da grillen vi hadde skaffet oss ikke gikk inn i bilen. Vi har invitert flere vennepar på grilling på ettermiddagen, og jeg hadde ikke lyst til å avlyse på grunn av noe så dumt som at vi ikke fikk grillen inn i bilen. Desperat la jeg ut en annonse på Finn om frakt av grill, og jammen var ikke grillen her på under en halvtime! Fantastisk! Jeg fikk virkelig ikke takket denne mannen nok for å ha reddet 17.mai for meg. 



















Nå som det er i boks så skal jeg ta meg en kjapp dusj og legge meg så jeg er nogen lunde uthvilt til den store dagen som er i morgen. Wii, det blir så bra! 

Håper dere får en super 17.mai feiring! 

Oppskrift på sunn is



Jeg lovte jo å komme med oppskrift på isen jeg lagde meg for noen dager siden. Jeg har i det siste prøvd å erstatte noe av det søte med litt sunnere alternativer. Jeg synes det er viktig å ikke bli helt hysterisk når det kommer til slanking også videre og at det er mye bedre å gjøre små endringer i livsstilen om man ønsker å komme i bedre form. Jeg har ikke snakket noe om det her på bloggen, men det er vel heller ingen hemmelighet at jeg har måttet gjøre noen endringer etter at jeg la på meg 35 kg i svangerskapet. 

Det er likevel så utrolig viktig å ikke slanke seg når man ammer, og det er ekstremt viktig for meg å presisere! 

Jeg spiser nok mat, men har valgt å bytte ut min daglige sjokoladeplate med noen sunnere alternativer. Jeg har vært litt usikker på om jeg har skullet dele dette med dere, for jeg vil ikke det skal bli misforstått. Jeg har bestemt meg for å ikke bry meg om akkurat det og heller være til inspirasjon for dere. Jeg kan godt dele flere sunne alternativer med dere om det er interesse for det. :-) Her er i alle fall oppskriften på en sunn is, som like gjerne kan spises til lunsj som til dessert. ;-) 

  • 2 frosne bananer 
  • 3 ss gresk yoghurt eller mager vaniljekesam 
  • Noen ss vann 
  • Smakstilsetninger 





Frys biter av banan dagen helst, men noen timer i forvegen går sikkert også bra. "Mos" bananene i blender, tilsett bitte litt vann om gangen for å gi litt glid. Tilsett yoghurten eller kesamen og vipps så har du laget is! Det du har laget så langt er en litt flytende is med banansmak, men du trenger ikke stoppe der. Det som er så flott med denne iskremen er at det er bare kreativiteten som kan sette en stopper for valgmulighetene. Jeg selv tilsatte litt sjokolade og peanøttsmør, men man kan tilsette alt mulig rart. Nøtter, blåbær, mint, sjokoladepulver og masse annet. Håper det smaker!

 

hits