Intervju med Trd.by

 


FOTO: HELENE MARIUSSEN

På torsdag ble jeg oppringt av Trd.by. De hadde fått et anonymt tips om å skrive om meg og Joakim i en valentins-artikkel, så de spurte om å få intervjue oss. Nå vet jeg veldig godt at kjærlighetshistorien til meg og Joakim ikke er den mest romantiske. Det finnes jo de som holder sammen selv om den ene parten er i utlandet eller i militæret. Også har vi jo besteforeldre og oldeforeldre som har holdt sammen i både 50, 60 og 70 år sammen. DET er vakkert, det. Jeg håper og tror at jeg og Joakim klarer å holde sammen om han må i militæret etter at han er ferdig med utdanningen, og jeg håper og tror at vi klarer å holde sammen til vi blir gamle og grå. 

Jeg og Joakim har vært sammen i snart 4 år, og det er ingenting i forhold til mine besteforeldre, som har vært lykkelig gift i 46 år. Men vi er 19 år gamle, og dette er bare starten. Det har vært en fantastisk start på resten av mitt liv sammen med han, og jeg gleder meg til reisen videre. 

Vi begynte i samme klasse på ungdomsskolen etter å ha gått på barneskole 200 meter fra hverandre i 7 år. Vi var da bare 12 og 13 år gamle. Kan det stemme? Var vi virkelig så små? Jeg følte meg mye større enn hva dagens 12-åringer ser ut til å være, det er sikkert! Vi var veldig gode venner i to år, før vi i 10. trinn virkelig fikk øynene opp for hverandre. Tilfeldighetene skulle nemlig ha det til at vi skulle sitte sammen i klasserommet i tiende. Det er rart å tenke på at vi kanskje ikke hadde vært sammen den dag i dag om vi ikke hadde blitt plassert sammen i klasserommet for 4,5 år siden. 

Jeg husker at kontaktlæreren min snakket med mamma om at karakterene mine hadde gått ned på grunn av at jeg snakket så masse med Joakim i timene, haha. Læreren min mente at det beste for meg var å bytte plass, slik at jeg kunne holde fokuset på karakterene og ikke på gutter og prating. Skoleflink som jeg var byttet jeg plass, noe som førte til at jeg brukte masse tid på å være sjalu på Joakims nye side kamerat, haha. Ikke fordi jeg trodde det var noe mellom dem, men fordi jeg mistet dyrebar tid med gutten som fikk meg til å le. 

Jeg har alltid vært veldig skoleflink og opptatt av å gjøre alt rett. Jeg husker veldig godt at jeg satt to dager i strekk og øvde til muntlig eksamen, da mamma jagde meg ut for å møte Joakim. Jeg tror hun innså at han var en positiv distraksjon. Jeg følte at eksamen i tiende var veldig viktig, så jeg ville ikke høre på henne. Til slutt fikk hun meg ut av huset, og det er jeg evig takknemlig for i dag. Eksamen kunne ha gått kjempe dårlig, og det ville ikke hatt så mye å sagt den dag i dag. Det som betyr noe for meg nå er ikke 6'eren på karakterkortet, men den kvelden før eksamen. Det var og vil alltid være en av de beste kveldene i livet mitt. Det var nemlig kvelden hvor jeg innså at Joakim holdt meg nede på jorda, samtidig som han fikk meg til å sveve blant skyene. Han holdt meg godt balanserte mellom å være den som fulgte alle regler i boka og den som var livslysten og spontan. Det er jeg evig takknemlig for. 

Om du vil lese ntervjuet med Trd.by kan du lese det her

 

2 kommentarer Skjul

Synne

15.02.2017 kl.07:07

Fin historie! ❤
Marte Marie

15.02.2017 kl.22:00

Synne: Takk!

Skriv en ny kommentar

hits