Det er ikke alltid så fint som det ser ut til å være

Jeg og Joakim er relativt unge foreldre, selv om det finnes veldig mange som er blitt foreldre i en mye yngre alder enn oss også. Vi var begge 18 år når vi fant ut om graviditeten, innen Oline Viola rakk å komme til verden hadde vi begge fylt 19 år. Nå er Joakim blitt 20, og jeg blir 20 til høsten. Selv om det høres ganske voksent ut i forhold til de som får barn når de er 14, 15 og 16 så er det ganske ungt. 

På tross av vår unge alder så har vi klart oss veldig godt. Vi eier vår egen leilighet, vi har to biler og Oline Viola har alt hun trenger og litt til. Jeg ønsker ikke å gå inn på hvordan vi har kommet oss hit i dag, fordi jeg synes at økonomi er ganske personlig. Jeg føler jeg likevel står med et ansvar på meg ettersom jeg skriver her til så mange andre. Jeg har mange unge lesere som synes at det er veldig søtt å ha baby. Jeg deler bilder av at Oline Viola smiler, og skriver stolt om alt hun oppnår. Selv om jeg prøver å skrive ærlig kan det fort virke som en drøm på roser. 

Jeg prøver å skrive om hvordan jeg opplever det når Oline Viola er syk, eller når hun har grått i flere timer i strekk. Samtidig er det veldig viktig for meg å ikke brette ut om hennes personlig informasjon. Det finnes jo grenser for hva jeg anser som greit å dele. Da er det veldig vanskelig å få frem begge sider, og fremstå 100% åpen om alt det som oppleves som tøft. Jeg kom plutselig til å tenke på at jeg selv syntes det var veldig søtt med de små babyene når jeg var yngre. Jeg elsket å holde de, til og med skifte bleie. 


Dette er meg som skifter bleie på en baby for noen år siden.

Hvorfor skulle ikke jeg klare å ta vare på en baby når jeg til og med klarte å skifte en bleie? Jeg husker veldig godt at det var det jeg tenkte når jeg fikk skifte bleie på en liten baby for noen år tilbake. Mammablogger var jo allerede en ting og jeg som mange andre på min alder leste de. Bilder av små, søte babyer i verdens minste klær. Trilleturer, shopping og cafébesøk virket svært fristende slik det ble fremstilt. 

Jeg fikk meg et lite sjokk når jeg innså at jeg var blitt en av disse mammabloggerne som skrev om alt det som er så koselig. Jeg kan jo ikke gjøre så mye annet heller, for jeg vil ikke skrive om private ting som angår Oline Viola. Jeg gjør så godt jeg kan for å skrive om følelser og personlig meninger jeg har, men det er heller ikke alltid like lett. Det er derfor veldig viktig for meg å få frem nå en gang for alle at alt ikke er så rosenrødt som jeg skal ha det til her inne. 

Å være forelder er en fulltidsjobb. Man må alltid være tilstedet og aldri kan man slippe babyen ut av synet. Man må passe på så babyen har det varmt, men ikke for varmt. Man må kunne se når babyen ikke er frisk. Man må kunne lage mat, helst sunn og hjemmelaget mat. Kanskje må man bære på babyen i flere timer i strekk, fordi det er det eneste som hjelper mot magevondt...

Poenget mitt er at alt ikke er så fint som det ser ut til. Jeg grøsses enda av tanken på en kommentar jeg fikk for en stund tilbake fra ei jente. Hun syntes at det så veldig koselig ut å ha baby, og at hun selv ønsket seg en. Alt som manglet var å bestemme hvem av kompisene sine hun kunne tenke seg å ha som barnefar. Jeg håper virkelig at det var litt spøk i den kommentaren, og at det går bra med den jenta i dag. For å få en baby er ikke bare bare, og slettes ikke noe man får med en kompis for moros skyld.

Når man har blitt mamma eller pappa så er man det for resten av livet. Man skal ikke bare få en søt liten baby som passer i de minste klærne. Man skal være der og følge opp barnet til det blir voksent selv, og selv ikke da er jobben over. Den lille babyen du ser bilder av her inne på bloggen min skal begynne i barnehagen til høsten. Hun skal lære å ta tran, hun skal lære å bruke hjelm når hun sykler og hun skal lære å holde seg unna bilvegen. Det er så mye hun skal lære, og så mye jeg skal følge henne opp på. Det er så viktig for meg at dere også får vite det, og at dere forstår at å få en baby ikke bare er søtt og koselig, og noe man gjør i en liten periode og bytte ut når man blir sliten og lei.

6 kommentarer Skjul

Kate

21.04.2017 kl.00:03

Så flott skreve 💛
Marte Marie

21.04.2017 kl.00:12

Kate: Takk!
Victoria

21.04.2017 kl.00:11

Flott at du setter ord på dette og deler! Flott du er :)
Marte Marie

21.04.2017 kl.00:12

Victoria: Tusen takk, flotte du :-)
Charlene N. Nedrum

21.04.2017 kl.19:34

Kjempefint og reflektert innlegg :D <3
Marte Marie

21.04.2017 kl.21:25

Charlene N. Nedrum: Tusen takk :-) Så hyggelig at du synes det!

Skriv en ny kommentar

hits